Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

– Det er krise i barnevernet. Storsamfunnet har i altfor mange år forsømt de barna som trenger slik hjelp, sier stortingsrepresentant Torgeir Micaelsen (Ap) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Han er leder for Stortingets finanskomité og lanserer nå et konkret grep som kan hjelpe det kommunale barnevernet ut av krisen.

– Vi må øremerke midler til barnevern i kommunene. På den måten kan vi sikre at økte bevilgninger fører til flere og bedre kvalifiserte ansatte, pluss bedre verktøy til å hjelpe disse ungene, sier Ap-politikeren fra Buskerud.

Bestemmes lokalt

I dag styres innsatsen til barnevernet av lover og regler, men det er opp til kommunene selv å bestemme hvor mye penger som lokalt skal brukes på barnevernstiltak.

Micaelsen er generelt motstander av å øremerke flere av milliardene staten overfører til kommunene, men gjør unntak for barnevernet.

– Jeg vil ikke direkte klandre kommunepolitikerne. De gjør som regel så godt de kan, men det viser seg at barnevernet ofte kommer i andre rekke når skole og eldreomsorg blir prioritert, sier Micaelsen.

Han mener at satsing på barnevern er en god investering i et langsiktig perspektiv.

– Når det offentlige tar omsorgsansvar for utsatte barn og unge, må vi gi dem gode muligheter til å utvikle seg, poengterer han.

Mer i budsjettet?

– Så nå kommer det åremerkede midler til barnevern i neste års statsbudsjett?

– Jeg vil ikke kommentere prioriteringene i det neste statsbudsjettet, men personlig er jeg bekymret for situasjonen i det kommunale barnevernet. Vi må holde igjen på bruken av oljepenger slik at vi kan sikre lav rente og beholde konkurranseutsatt industri. Men samtidig må det bli rom for å løfte de aller svakeste i samfunnet i form av et bedre barnevern, sier den innflytelsesrike finanspolitikeren i Ap.

Mer enn 44.000 barn mottar årlig hjelp fra barnevernet, men antallet undersøkelsessaker og nye bekymringsmeldinger har økt kraftigere enn antallet stillinger. For å heve barnevernet på et akseptabelt nivå har barnedepartementet beregnet at det er behov for 1.500 nye stillinger i det kommunale barnevernet.

Bryter loven

Micaelsen viser til at regjeringen i årets statsbudsjett har forutsatt at økningen i kommunenes frie inntekter skulle gi rom for 400 nye stillinger i barnevernet.

– Men her følger altså ikke kommunene opp, sier han og viser til at bare en tredel av disse stillingene er på plass.

– Det er ikke sammenheng mellom behov for barnevern og prioritering av tjenesten i den enkelte kommune, sier han.

– Mange kommuner bryter loven hver dag på alle områder i barnevernet. Tilstanden er så alvorlig at barnas helse og rettssikkerhet er truet, påpeker Micaelsen.

– Men det dreier seg ikke bare om stillinger. Vi må se på hele bunken av tiltak og vurdere hvordan vi for eksempel kan skaffe nok fosterhjem, sier Torgeir Micaelsen. (ANB)

Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

– Det er krise i barnevernet. Storsamfunnet har i altfor mange år forsømt de barna som trenger slik hjelp, sier stortingsrepresentant Torgeir Micaelsen (Ap) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Han er leder for Stortingets finanskomité og lanserer nå et konkret grep som kan hjelpe det kommunale barnevernet ut av krisen.

– Vi må øremerke midler til barnevern i kommunene. På den måten kan vi sikre at økte bevilgninger fører til flere og bedre kvalifiserte ansatte, pluss bedre verktøy til å hjelpe disse ungene, sier Ap-politikeren fra Buskerud.

Bestemmes lokalt

I dag styres innsatsen til barnevernet av lover og regler, men det er opp til kommunene selv å bestemme hvor mye penger som lokalt skal brukes på barnevernstiltak.

Micaelsen er generelt motstander av å øremerke flere av milliardene staten overfører til kommunene, men gjør unntak for barnevernet.

– Jeg vil ikke direkte klandre kommunepolitikerne. De gjør som regel så godt de kan, men det viser seg at barnevernet ofte kommer i andre rekke når skole og eldreomsorg blir prioritert, sier Micaelsen.

Han mener at satsing på barnevern er en god investering i et langsiktig perspektiv.

– Når det offentlige tar omsorgsansvar for utsatte barn og unge, må vi gi dem gode muligheter til å utvikle seg, poengterer han.

Mer i budsjettet?

– Så nå kommer det åremerkede midler til barnevern i neste års statsbudsjett?

– Jeg vil ikke kommentere prioriteringene i det neste statsbudsjettet, men personlig er jeg bekymret for situasjonen i det kommunale barnevernet. Vi må holde igjen på bruken av oljepenger slik at vi kan sikre lav rente og beholde konkurranseutsatt industri. Men samtidig må det bli rom for å løfte de aller svakeste i samfunnet i form av et bedre barnevern, sier den innflytelsesrike finanspolitikeren i Ap.

Mer enn 44.000 barn mottar årlig hjelp fra barnevernet, men antallet undersøkelsessaker og nye bekymringsmeldinger har økt kraftigere enn antallet stillinger. For å heve barnevernet på et akseptabelt nivå har barnedepartementet beregnet at det er behov for 1.500 nye stillinger i det kommunale barnevernet.

Bryter loven

Micaelsen viser til at regjeringen i årets statsbudsjett har forutsatt at økningen i kommunenes frie inntekter skulle gi rom for 400 nye stillinger i barnevernet.

– Men her følger altså ikke kommunene opp, sier han og viser til at bare en tredel av disse stillingene er på plass.

– Det er ikke sammenheng mellom behov for barnevern og prioritering av tjenesten i den enkelte kommune, sier han.

– Mange kommuner bryter loven hver dag på alle områder i barnevernet. Tilstanden er så alvorlig at barnas helse og rettssikkerhet er truet, påpeker Micaelsen.

– Men det dreier seg ikke bare om stillinger. Vi må se på hele bunken av tiltak og vurdere hvordan vi for eksempel kan skaffe nok fosterhjem, sier Torgeir Micaelsen. (ANB)