BJØRN ERIK DAHL

Lederen i Stortingets finanskomité, Aps Torgeir Micaelsen, foreslår i et intervju med Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) å øremerke penger fra staten for å tvinge fram en bedre satsing på barnevern i kommunene. Det har vakt irritasjon i regjeringen at kommunene ikke fulgte opp økningen i de frie inntektene i år med 400 nye stillinger i barnevernet, slik det var forutsatt. Bare en tredel av disse stillingene er besatt.

Kommunenes interesseorganisasjon KS liker ikke forslaget om øremerking på enda et nytt område.

– Vi er hjertens enige i at det er behov for å styrke det kommunale barnevernet, men vi er svært kritiske til en detaljstyring om hvordan en slik styrking bør gjennomføres i den enkelte kommune, sier direktør for interessepolitikk i KS, Helge Eide, til ANB.

Skepsis

Han er grunnleggende skeptisk til øremerking, også når det gjelder midler til barnevernet.

– Denne skepsisen blir sterkere jo mer detaljert en eventuell øremerking blir, understreker Eide.

Han mener at mange kommuner kan ha behov for å styrke barnevernsinnsatsen også på andreområder enn flere ansatte i barnevernstjenesten, og advarer mot en øremerking som fokuserer kun på antall stillinger.

– Det aller viktigste er en generell styrking av kommuneøkonomien. Det stemmer heller ikke at barnevernet er tapere i de kommunale budsjettene. Barnevernet er tvert imot det tjenesteområdet som peker seg ut som budsjettvinner i 2010, i følge KS sin budsjettundersøkelse. De fleste kommuner rapporterer om en økning i innsatsen, sier Eide.

Flere på tiltak

Denne økte innsatsen kan ifølge KS gjelde alt fra tiltak for det enkelte barn til styrking av skolehelsetjeneste og forebyggende arbeid i skole og barnehage.

– Kommunene har også et økende antall barn på tiltak. Tiltak utenfor hjemmet koster dessuten mer.

– Er du uenig i beskrivelsen av et barnevern i krise?

– Det er et betydelig behov for et sterkere kommunalt barnevern. Men det er ikke snakk om en krise. Tallene viser at flere får tiltak, og at det brukes mer penger på barnevern, påpeker Eide.

Han mener at staten skyver ansvaret over på kommunene, samtidig som institusjonstilbud bygges ned og staten ikke makter å rekruttere nok fosterhjem.

Politisk markering

– Institusjonstilbud er ikke optimalt faglig sett, men når dette bygges ned uten at alternative statlige tiltak er klare, får kommunene mer ansvar og må bruke mer på tiltak. Det er også en manglende fleksibilitet i betalingsordningene. Å kun fokusere på flere ansatte blir dermed mest en politisk markering, hevder Eide.

– Mange kommuner bryter loven hver dag på alle områder i barnevernet. Tilstanden er så alvorlig at barnas helse og rettssikkerhet er truet. Hva sier du til denne påstanden fra Aps Torgeir Micaelsen?

– I mange kommuner er det et sterkt behov for tiltak som kan redusere behandlingstiden, og det vil si flere ansatte. Men det er like alvorlig når man har vedtak om tiltak som ikke kan bli iverksatt på grunn av manglende tilbud, avslutter Eide. (ANB)