BJØRN ERIK DAHL

Stortingsrepresentant Michael Tetzschner, som også er leder i Oslo Høyre, reagerer på et forslag fra Torgeir Micaelsen (Ap) om å øremerke midler til barnevernet.

– Vi må øremerke midler til barnevern i kommunene. På den måten kan vi sikre at økte bevilgninger fører til flere og bedre kvalifiserte ansatte, pluss bedre verktøy til å hjelpe disse ungene, sier Micaelsen, som er leder av finanskomiteen på Stortinget, i et intervju med Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

– Det er i seg selv oppsiktsvekkende når en talsmann for et regjeringsparti medgir at vi har en krise i barnevernet, sier Michael Tetzschner til ANB, men han legger til at det alltids er en begynnelse at de ansvarlige erkjenner problemene.

Konfliktnivå

Tetzschner mener at utgangspunktet for løsninger for barnevernet må være å omgjøre tidligere mislykkede omorganiseringer.

– Etter omorganiseringen som i stor grad statliggjorde barnevernet, er det slik at kommunen innstiller i forhold til tiltak. Saken oversendes så til fylkesnemndene som fatter beslutningen. Samarbeid mellom fagteam og kommunalt barnevern har ikke fungert, og beslutninger tas fjernt fra dem som har kunnskap og kjennskap til det enkelte barn, mener Tetzschner.

En rapport fra 2008 viser også at det flere steder er et høyt konfliktnivå mellom kommunalt barnevern og fagteamene i det statlige barnevernet.

Totalansvar

Høyre mener at et totalansvar for barnevernets første- og andrelinjetjeneste kan gi bedre resultater.

– Der hvor kommunene mener at de kan gi bedre tilbud ved å få økt beslutningsmyndighet og et helhetlig ansvar, bør det åpnes opp for det. Gjennom et selvstendig ansvar på kommunenivå vil man kunne unngå de negative effektene som har funnet sted på grunn av det økende konfliktnivået vi har sett mellom kommunalt og statlig barnevern. Et totalansvar for barnevernet på kommunalt nivå i en rekke kommuner vil kunne gi et bedre barnevern, hevder Tetzschner.

Han viser til et forsøk i Trondheim kommune i forbindelse med den statlige overtagelsen av de fylkeskommunale oppgavene innen barnevernet. Kommunen hadde da i lengre tid utviklet et samarbeid på tvers av ulike tjenester for barn og unge og hadde høy kompetanse på barnevern.

Positive erfaringer

– Trondheim kommune kunne gjennom fire år som forsøkskommune vise til meget gode resultater. I forsøksperioden ble det barnevernfaglige kompetansenivået i kommunen styrket. Tilbudet til barn og unge utviklet seg til å bli meget mangfoldig i perioden, konkluderer Tetzschner.

– Ved å ta i bruk konkrete, positive erfaringer fra det som virker, i dette tilfellet fra Trondheim, kan vi forbedre offentlige tjenester jevnt og trutt fremfor totalomveltninger hvert tidende år, avrunder Tetzschner. (ANB)