Christine Skårberg Dahl

csd@lomedia.no

EL & ITs tillitsvalgt i YIT Oslo, Morten Svendsen, husker godt da IA-avtalen i avdelingen på Bryn ble signert. På den tiden var målsetningen klar; sykefraværet skulle ned.

– Men hvordan vi skulle få det til var ingen plan for, ler Morten Svendsen, og erindrer at det gikk ei kule varmt på møtet de tillitsvalgte hadde med ledelsen akkurat i starten.

– Sykefraværet går ikke automatisk ned, selv om man undertegner en IA-avtale. Det må gjøres tiltak og det må hele tiden være målsetninger som skal nås, slår Svendsen fast. Det skulle vise seg at ledelsen i YIT Bryn også skjønte det, for siden 2008 har YIT blitt en slags forbildebedrift for hvordan den skal brukes. Ledelsen har lagt ned masse ressurser for å få til oppfølgingsplaner av sykemeldte og klare rutiner for HMS-arbeidet i bedriften. Kursing av oppfølgingskontakter er blitt gjennomført. De har ansatt en ergoterapeut i bedriften, som sammen med HMS-ansvarlige, hovedverneombud og med Geir Bredde på verktøyslageret, følger opp de ansatte. De har også kontakt med arbeidslivssenteret for å søke om støtte til utvikling og innkjøp av verktøy og utstyr som skal gjøre hverdagen til montørene i alle sektorer i YIT helsemessig bedre. Og alle parter for å opprettholde systemet som de har innført rundt IA-arbeidet til en hver tid.

– På siste juleavslutning vi hadde her på Bryn, reiste administrerende direktør seg opp og holdt tale. Han brukte 20 sekunder på å snakke om økonomi, og fem minutter på temaet helse og sikkerhet og de ansattes ve og vel. Det sier veldig mye om hva som står mest i fokus hos dem også, slår Geir Bredde fast.

Blitt rutine

IA-arbeidet er blitt godt innarbeidet hos alle ansatte i YIT Oslo. Nå trenger man ikke lenger å løpe etter montørene og «prakke på dem» hjelpemidler. Nå henvender montørene seg direkte til Bredde på verkstedet med forespørslene sine.

– Håndverkerne er veldig klar over at de stort sett kan få det de trenger her. Har jeg ikke det som de ønsker på lager, sjekker jeg hva vi kan skaffe, og etter kort tid så er hjelpemidlet på plass. Det fine med dette er at vi ser at håndverkerne er blitt langt mer bevisste på de mulighetene de har for å forebygge slitasjeskader, sier Bredde. At YIT i Oslo har fått IA-rutinene på plass begynner også å vekke oppsikt rundt om. Blant annet vet personene Nettverk møter at en av deres kunder har bedt om møter med YIT for å se på IA-modellen de har, men navnet på bedriften ønsker de ikke å nevne.

– Det er jo veldig gøy, at det vi har klart å få til i vår avdeling blir lagt merke til av andre, sier Svendsen og ergoterapeut Therese Johannesen. Men det er ikke bare i ledelsessjiktet i andre firmaer YITs arbeid vekker oppsikt. Det blir lagt merke til ute på byggeplassene også. Det hører Bredde når montørene kommer innom ham på lageret.

– Blant annet er vi nå i gang med å teste ut en rullende verktøykasse som vi har fått økonomisk støtte til å utvikle sammen med arbeidslivssenteret. Den kassa har på kort tid vakt så stor oppsikt på byggeplassene at flere firmaer har lett etter hvor de kan få fatt i den. Vi har bestilt den i Tyskland, og det er ikke flere å oppdrive akkurat nå etter at vi har vært på ferde, ler Bredde.

Ikke umulig

IA-avtalen er en kompleks avtale, men langt fra umulig å forstå. Men det må være vilje til å få satt den i system. Bedriftene er avhengig av at både ledelse og ansatte snakker sammen og samarbeider, samt at ledelsen ser den økonomiske nytten av å følge opp syke ansatte, tar de ansattes helse seriøst og gjør hva de kan for å unngå slitasjeskader på sine ansatte. Johannesens råd for å få et velfungerende IA-arbeid på plass er å kontakte Arbeidslivssenteret.

– De tilbyr en rekke ulike kurs relatert til det kompetansebehovet bedriften måtte ha for å drive aktivt IA-arbeid. En annen god samarbeidspart er bedriftshelsetjenesten som kan hjelpe med å avdekke konkrete behov bedriften måtte ha til fysisk og psykisk helse, sier hun. At YIT er et firma som tar hensyn til de ansattes ve og vel gjør noe med holdningene til de ansatte. Det merker spesielt de tillitsvalgte i bedriften.

– Vi har blant annet ikke så stor utskifting av arbeidsstokken, samt at de ansatte er stolte og glade for å jobbe hos oss. At dette er knyttet opp mot den solide innsatsen vi har lagt ned i IA-arbeidet vårt er helt åpenbart, slår Svendsen fast, og legger til at målet nå er at alle avdelingene til YIT i hele landet skal bygge sine IA-avtaler på den de har på Bryn

– De andre avdelingene får informasjon om hvordan vi gjør det her i Oslo, og vi håper at flere av disse vil adoptere løsningene, opplyser Johannesen.

Ikke synlig ennå

Det systematiske IA-arbeidet har ført til at flere har kommet tilbake i arbeidslivet ved hjelp av omskolering eller operasjoner. Med spesialutstyr, har man klart å gjøre tidligere statiske arbeidsmetoder mer mobile. Med nye vernesko, dempematter, spesialstoler og arbeidsstylter, for å nevne noe, blir belastningen på muskel og skjelett lang mindre enn tidligere. På denne måten har kanskje YIT sørget for at arbeidsstokken vil stå lenger i jobb enn i andre bedrifter. Men ennå er det for tidlig å se resultatene.

– Vi må gi det noen år til, men vi ser at holdningene til håndverkerne våre, er blitt en helt annen. IA-arbeidet har gjort dem mer oppmerksomme på sin egen helse, og da vil vi få en effekt av dette arbeidet om noen år tro jeg, sier Johannesen. Det samme tror de andre også. Og i en tid hvor det er mangel på arbeidskraft, vil kanskje kreative og gode IA-løsninger ellers i bransjen også tvinge seg frem.

– Flere bedrifter vil se at det er langt mer lønnsomt å gjøre gode grep gjennom IA-avtalen, ved å velge godt verktøy og spesialtilpasset hjelpemidler til sine ansatte. YIT har skjønt dette, og det gleder meg at flere bedrifter nå ser til oss og kanskje bruker oss som en inspirasjon for å få til noe lignende på sine egne arbeidsplasser, sier Bredde.