Berit Morland, Magasinett.org

Vi møtte ham før jul. Det han ønsket seg, var et stykke jord han kunne kalle sitt. Familien var flyktninger fra Palestina, og hadde bodd i Egypt, Libya, Gaza og sist Jordan.

Men Utlendingsdirektoratet (UDI) hadde gitt to avslag på søknaden hans om asyl i Norge. Anken hans var nå under behandling i Utlendingsnemnda (UNE).

Sommeren 2008 ble Anes nektet forlengelse av den midlertidige arbeidstillatelsen sin, uten forklaring og uten at det har skjedd noe nytt i saken. Han hadde altså ikke rett til å jobbe hvitt mens han ventet på endelig utfall.

Tvunget til svart arbeid?

– Jeg har jobbet med alt mulig. Riving. Rydding. Jeg har flyttet steiner som veide førti kilo hver, båret dem vekk. Men i de siste månedene har jeg holdt på med betongsaging, særlig kjerneboring. Jeg er god på det, og jeg kan norsk. Arbeidsgiveren sier han trenger meg, og jeg har kontrakt ut 2009. Men han kan ikke la meg jobbe uten arbeidstillatelse, sa Anes til Magasinet for fagorganiserte.

Han visste ikke hvorfor avslaget kom. Men han kjente konsekvensene.

– Jeg skal fortelle deg hvilke muligheter jeg har for å klare meg nå: Jeg kan jobbe svart. Jeg kan stjele. Jeg kan selge dop. Og jeg kan bli gal av stress.

I de siste 8 månedene før avslaget kom, jobbet han hvitt. Han hadde tjent rundt 200.000, betalt skatt – og meldt seg inn i Fellesforbundet.

Folk blir ødelagt

Når vi møter ham igjen i januar, er situasjonen verre. Han har fått endelig avslag, også i Utlendingsnemnda. Hvis han ikke vil reise frivillig, vil han bli sendt ut med tvang snarest mulig. Til Jordan, mener UNE. Men det krever en godkjenning fra Jordan, som Anes Barhoume Hamid tror vil ta lang tid å få.

Så han venter fortsatt. Fortvilet og rasende over det som nå skjer i Gaza. Men fortsatt uten rett til hvitt arbeid, og skremt over at myndighetene fratar folk muligheten til å klare seg.

– Mange gode folk har blitt ødelagt av denne politikken. Jeg har sett dem selge dop, bruke dop og gå til grunne mens mange bedrifter har bruk for arbeidskraft. Er det riktig? Og er det riktig at jeg, som faktisk hadde en kontrakt, må jobbe svart for å klare meg?

På Nav har han fått tvert nei på spørsmål om dagpenger, etter 8 måneder i jobb. Fordi han ikke har arbeidstillatelse. – Det er rart at UDI ikke forstår at alt blir bedre hvis vi kan jobbe. Da blir det mindre svart arbeid, og færre som går under jorda. Da har vi jo en arbeidsplass, og de har et sted å kontakte oss!

– LO må slåss for hvitt arbeid!

– Hvorfor slåss ikke LO mer for retten til hvitt arbeid? Asylsøkere som må jobbe svart, har ofte forhold som gjør sosial dumping til barnemat, sier Elisabeth Steindal.

I høst skrev hun brev til LO og etterlyste fagbevegelsens kamp for hvitt arbeid.

Spørsmålet bygger på erfaringene hennes med solidaritetsarbeid for afghanske flyktninger og asylsøkere. Og i særlig grad på at hun er samboer med en asylsøker. Nå er det over ett år siden han søkte om midlertidig arbeidstillatelse. Det har ennå ikke kommet svar.

Sosial dumping blir barnemat

Elisabeth Steindal mener at arbeidsforholdene for dem som jobber svart uten arbeidstillatelse, er ekstra ille.

– Ofte vil arbeidsgivere som bruker svart arbeidskraft likevel be om skattekort og arbeidstillatelse, for å kunne si til kontrollører at dette har vært en ”forglemmelse” som kan rettes opp raskt. Folk uten arbeidstillatelse blir en større risiko for dem – og de kan behandles desto dårligere. Jeg har hørt om forhold som gjør ”Sosial dumping” til barnemat. Hvorfor protesterer ikke LO hardt mot et regelverk som har disse konsekvensene? Selvsagt må man slåss mot svart arbeid – men hvor er kampen for rett til hvitt arbeid?

Les hele saken i Magasinet for fagorganiserte nr.10/08, sidene 14-16.