Begrenser profitt for de store
De fleste private barnehageeiere driver innenfor rimelighetens grenser. Bare noen få eiere har hentet ut store utbytter. Det kan umulig være galt å innføre regler som begrenser dette.
stig.christensen@lomedia.no
Regjeringen og stortinget bruker 27 milliarder kroner i året på barnehager, nokså jevnt fordelt mellom private og kommunale. Når staten bevilger så store summer på dette området, blir det viktig å kontrollere at pengene faktisk går til barna, ikke til utbytte for noen få store barnehagebaroner. Når Kunnskapsdepartementet vil innføre regler som sikrer dette, er det selvsagt positivt. Det har bare ikke hørtes sånn ut i det siste.
Høyresida har kommet med klare advarsler. Vi har fått høre at «det skal ikke være lov å tjene penger på barnehagedrift», og at (særlig kvinnelige) gründere blir motarbeidet og ikke får vilkår som er forenlig med å drive.
Mye tyder på at reaksjonene er blåst opp over alle rimelighetens grenser. Bare for å sette det i perspektiv: Det er totalforbud mot at kommersielle privatskoler tar utbytte fra skolesektoren. Men det er ikke dette regjeringen har foreslått for de private barnehagene, bare begrensninger på utbyttets størrelse.
Det norske folket støtter i stor grad opp om fellesskapstanken, noe som er påvist i en rekke opinionsmålinger. Det er derfor grunn til å tro at forslaget om begrenset utbytte for private eiere vil falle i smak.
Dagbladets Magasinet satte tingene i perspektiv lørdag, med en grundig reportasje om saken: «Tidenes dugnad for full barnehagedekning har blitt en gullgruve for private storaktører».
I reportasjen påviser de at noen private aktører har tatt ut enorm profitt av virksomheten. En av dem satt igjen med en gevinst på over 300 millioner kroner, etter at han solgte aksjemajoriteten i Barnebygg Gruppen AS til det nordiske investeringsfondet CapMan Byout. «Penger gründeren har tjent med hjelp av rause offentlige tilskudd».
Forsker Clas Jostein Claussen stiller samme sted spørsmål om i hvilke andre bransjer private aktører kan få statsstøtte til driftskostnader på minimum 88 prosent. Eller hvilke andre som kan få dekket renter og avdrag på byggelånene sine. Forsker Trond Erik Lunder ved Telemarksforskning mener det er mange hull i det nåværende regelverket som dyktige barnehageeiere vet å utnytte. For en tid siden var en privat eier ute i media og advarte staten mot å blande seg inn. Snakk om å ha frekkhetens nådegaver. Som det framgår over er staten allerede dypt inne i finansieringen.
Høyre-ordfører Inge Reidar Kallevik i Bømlo sier til Magasinet at kommunens hans har stelt pent med de private og at kommunen ikke har bedt om å få noe tilbake. Kanskje på tide å få noen regler som gjør at kommunen gjør nettopp det, slik at det er barna som sitter igjen med et god kvalitativt tilbud, og ikke private eiere som beriker seg på det offentliges bekostning.
Kristin Halvorsen sa til NTB i går at alle som ønsker høye bevilgninger til barnehageformål har en felles interesse av å motvirke at noen få eiere tar ut urimelig høye utbytter. Klart det. Dette er god rødgrønn politikk.
