Obama hjalp arbeiderne
240 ansatte okkuperte arbeidsplassen i Chicago da lønna uteble i desember. Med støtte fra Barack Obama vant arbeiderne en historisk seier.
frode.ronning@lomedia.no
Amerikansk fagbevegelse ga stor støtte til Barack Obama. Allerede før jul betalte Obama tilbake første avdrag til de fagorganiserte. 5. desember i fjor skulle være siste arbeidsdag for 240 ansatte på Republic Windows and Doors i Chicago. Arbeiderne på fabrikken som produserer dører og vinduer hadde fått beskjed om oppsigelsen tre dager tidligere. Loven sier at de skal ha 60 dagers varsel. Derfor nektet arbeiderne å godta bare tre dagers varsel, og «okkuperte» fabrikken. Magasinet for fagorganiserte kom 11. desember til fabrikken i Chicago da ei gruppe ansatte gjorde seg klare for ei lang natt inne i produksjonslokalene. Kampviljen var stor, for de hadde nettopp fått støtte fra påtroppende president Barack Obama. Men før de benket seg til inne i fabrikken var det tid for å marsjere og rope slagord på fortauet utenfor: – Hva ønsker vi? Rettferdighet! – Når ønsker vi det? Nå!
Tomt for penger?
Ledelsen har få dager tidligere gitt de ansatte to beskjeder: Fabrikken skal legges ned, og verken opptjente feriepenger eller siste lønning blir betalt ut.
Fagforeninga nekter å godta at pengene har forsvunnet. De okkuperer fabrikken, og sier de ikke vil forlate den før de har fått pengene de har til gode fra ledelsen. Det dreier seg i gjennomsnitt om 7.000 dollar (rundt 49.000 kroner) per ansatt.
Politisk endring
Hadde dette skjedd for ett år siden, ville politiet kommet og kastet dem ut av lokalene. Men USA er i endring. Barack Obama skal overta styringa etter åtte år med George W. Bush. Lokale politikere i Chicago ga raskt sin støtte til de streikende. Og rett etter at okkupasjonen starter, skjer det utrolige. Barack Obama rykker ut med støtte til arbeiderne: – Arbeiderne som ber om pengene de har tjent opp - jeg mener de gjør helt rett, uttaler Obama. De ansatte blir ikke mindre engasjert etter støtten fra den kommende presidenten. – Det er mellom 40 og 70 som skal være her i natt. Noen har vært her flere netter på rad, og nekter å gå hjem, forteller klubbleder Armando Robles til Magasinet. To dager seinere blir det skrevet historie. Seks dagers «okkupasjon» fører til at de ansatte får feriepengene de hadde opptjent, i tillegg til både lønn og helseforsikring i oppsigelsetida på to måneder. Samlet verdi på utbetalingene er 1,75 millioner dollar, litt over 12 millioner kroner. Nå har de i det minste penger til å feire jul - og dessuten litt i bakhånd mens de jakter på ny jobb.
Brøt loven
Direktør Richard Gillman i Republic Windows and Doors visste ikke at han skulle komme i hele nasjonens søkelys da han 2. desember fortalte de ansatte at de skulle ha siste arbeidsdag om tre dager. Dette var i seg selv et brudd på loven. Ansatte i USA har rett på å få beskjed 60 dager før siste arbeidsdag. I tillegg fortalte direktør Gillman at det ikke var mer penger igjen til å betale ut siste lønning eller feriepenger, fordi bankforbindelsen, Bank of America, hadde skrudd igjen krana.
De ansatte raste mot ledelsen, men også mot selskapets bankforbindelse. Bank of America hadde tidligere i 2008 fått 15 milliarder dollar i statlig støtte for å hindre den fra å gå konkurs. Og så skulle banken nekte å betale ut en brøkdel av dette til Republic Windows and Doors for at de ansatte skulle få feriepengene sine? Dette var uforståelig for de ansatte.
Banken avviste i utgangspunktet at de hadde noe ansvar overfor arbeiderne.
Etter at Barack Obama ga sin støtte til fagforeninga, ble tonen en annen.
– Vi gjør alt vi kan for å sikre arbeidernes rettigheter, uttalte talskvinne Julie Westermann i Bank of America etter Obamas støtteerklæring.
«Yes, we can»
De ansatte, som er organisert i United Electrical, Radio and Machine Workers of America fikk enorm støtte fra hele verden. I november mistet 533.000 amerikanere jobben, og frykten for arbeidsløshet sprer seg i hele landet. Da en liten klubb tok opp kampen både mot bedriften og en av de største bankene i USA, fikk dette stor oppmerksomhet i pressa og bred støtte fra både fagbevegelsen og det politiske miljøet.
75 prosent av de ansatte tilhører den spansktalende minoriteten i USA, noe som i utgangspunktet ikke gjør det lettere å nå fram med kravene.
Men arbeiderne oversatte Obamas «Yes, we can» til spansk: «Si, se puede!» Og de lyktes.
Åtte år med Bush har vært vanskelig for amerikansk fagbevegelse. Den vellykkede aksjonen i Chicago skaper et visst håp om endring.
– Uvanlig at arbeiderne vinner fram
Professor Ole Moen ved Universitetet i Oslo forteller at det ikke har vært mange saker der arbeiderne har vunnet fram etter slike offensive aksjoner som den i Chicago.
– Tradisjonelt har ikke fagforeningene stått sterkere enn at arbeidsgiveren i samarbeid med politiet har ryddet arbeiderne unna og ofte satt inn streikebrytere, sier Moen, som er professor ved Nord-Amerikastudier ved Universitetet i Oslo.
Han tror kampånden er et uttrykk for krisetidene i USA.
Bare 13 prosent av amerikanske arbeidere er fagorganiserte, mot 50 prosent i Norge. Andelen har falt kraftig i USA. I 1955 var 33,5 prosent medlemmer av et fagforbund.
Artikkelen er hentet fra Magasinet for fagorganiserte, nummer 1, 2009.