«Dødens klasseskille»
Forsker Jon Ivar Elstad peker i boka «Klassebilder» på at forskjellene i helseskadelige eksponeringer på arbeidsplassene har vært en viktig årsak til «dødens klasseskille».
stig.christensen@lomedia.no
Han mener fokuset på individenes helseatferd tildekker hvordan maktrelasjoner frambringer helseulikheter. Elstad konkluderer med at de sosiale forskjellene i røyking, kosthold og mosjon har betydning, men at sosiale variasjoner i andre typer belastninger, for eksempel lav inntekt, mangelfull levestandard, dårlige boliger, stress, utrygghet, ulykkesrisiko og annet, alt i alt er viktigere for «oversykeligheten» og «overdødeligheten» i arbeiderklassen enn usunne forbruksvaner og uheldig atferd.
Forskeren mener det fortsatt er liten bevissthet om klasseskiller i arbeidsmiljøbelastninger. Han retter søkelyset mot arbeidsplassene og hevder at klasseskillene i helse framtrer særskilt klart ved arbeidsuførhet. Undersøkelser viser at blant ufaglærte arbeidere født rundt 1930-tallet som var i live ved 50 års alder, var mer enn halvparten ute av yrkeslivet som 65-åringer. For mennene skyldtes dette i 14 prosent av tilfellene dødsfall, mens noe under halvparten var uføretrygdet. For høyere mannlige funksjonærer var 80 prosent fortsatt i arbeidsstyrken i midten av 60-årene. Ifølge forskeren må de ufaglærte arbeidernes situasjon forstås som resultat av helsebelastninger av mange slag, over hele livsløpet.
Ufaglærte hadde langt større belastninger på jobben, når det gjelder en rekke forhold. De bestemte mindre over eget arbeidstempo, kunne i liten grad planlegge arbeidet og hadde ikke særlig variasjon i arbeidsoppgavene. Men også det psykososiale arbeidsmiljøet gikk i de høyere funksjonærenes favør. Mye tyder på at store krav til ytelse kombinert med små muligheter til å kontrollere sin egen arbeidssituasjon er særlig belastende. Alt i alt mener Elstad at makt og sosial avstand til de som styrer spiller inn, men også profitt, fortjeneste og utbytting. «Siden de kapitalistiske bedriftene tjener på lavest mulige produksjonskostnader, er hensynet til bedriftenes overskudd en kronisk bremsekloss på investeringer, for å gjøre de skadelige arbeidsmiljøene sunne og trygge», heter det.
