Systematiske forskjeller
Oslo skiller seg ut ved å ha en langt høyere inntektsulikhet enn i resten av landet. Tiendelen med høyest inntekt disponerte hele 25 prosent av husholdningenes inntekt etter skatt i 2008. Tiendelen med lavest inntekt disponerte bare 2,5 prosent av all husholdningsinntekt i hovedstaden. (Samfunnsspeilet 3/2010, Statistisk sentralbyrå)
De som bor i Holmenkollen tjener seks ganger så mye som de i drabantbyene. Det er 15 ganger så høye formuer i og rundt Holmenkollåsen som på Bjørndal i Søndre Nordstrand. Totalt har inntektene steget med 64 prosent i Norge i perioden 1986–2007. Den øverste femtedelen har økt inntekten med 79 prosent, den laveste femtedelen med 52 prosent (Dagbladet 27. juli).
SOSIAL BAKGRUNN Arv og sosial bakgrunn avgjør hva slags sosial klasse du havner i. Inntekt som voksen påvirkes av hvilken type husholdning man vokser opp i. Barn som tilhører husholdninger med eneforsørgere, lav inntekt og mottak av sosialhjelp, vil i stor grad havne lavt på inntektsskalaen. Foreldrenes yrkestilknytning betyr mye, det samme gjelder utdanningsnivå. (Samfunnsspeilet 3/2010, Statistisk sentralbyrå)
DØR TIDLIGERE Den økte levealderen i Norge de siste tiårene har nesten bare kommet høyt utdannede grupper til gode. Lavt utdannede dør først og fremst tidligere fordi de rammes hardere av hjerte- og karsykdommer, lungekreft og kols. Røyking, overvekt, alkohol og tilgang på helsetjenester spiller inn. Dødeligheten hos menn mellom 45 og 64 år med høyere utdanning falt i perioden 1960- 2000 med 45 prosent. Tilsvarende tall for menn med lavere utdanning var 12 prosent. Leger har beskrevet hvordan pasienter fra «Oslo Vest» kjemper seg til den beste behandlingen i helsevesenet (Aftenposten, 14. juni 2010).
LEVER KORTERE I ØST Folk lever sju – tolv år lengre på vestkanten enn på østkanten, litt avhengig av hvilken østkantbydel man bor i. ( LO i Oslo/debatthefte)
Direktør ved folkehelseinstituttet Geir Stene-Larsen, ønsker seg politikere som bruker langt mer av helsebudsjettet på å bedre folkehelsen til de svakeste. Han synes det er alarmerende at vi har fått økende forskjeller de siste tiårene. (Aftenposten 14. juni 2010)
«De økende forskjellene i helsetilstand gjør at halvparten av norske leger vil bryte med dagens likebehandling av pasienter. De vil favorisere pasienter nederst på rangstigen, viser en fersk spørreundersøkelse foretatt blant 1 150 norske leger». (NTB, 14/6-2010)
SFO-DELTAKELSE Andelen elever fra 1.-4-klasse varierer betydelig mellom øst og vest i hovedstaden. På Mortensrud skole er andelen 26,8 prosent og i Gamlebyen 49,7 prosent. Gjennomsnitt for de to: 38,3 prosent. På Vinderen skole er andelen 84,2 prosent og på Majorstua 66,3 prosent. Gjennomsnitt for de to: 75,3 prosent. (Grunnskolens informasjonssystem: www.wis.no/gsi
KLASSEFORSKJELLER I SKOLEN Det oppstår klasseforskjeller i skolen «fordi klassene i ulik grad besitter de ressurser som skal til for å stimulere og hjelpe barna gjennom skolegangen.» (NOU 2010:7 Mangfold og mestring)
TAR DE SMÅ Det er stor frustrasjon i Politiet, Økokrim, Oslo Børs og Skatteetaten over at man ikke får etterforsket økonomisk kriminalitet. Fram til 22. juli i år har politiet registrert ni anmeldelser for korrupsjon og 6 865 anmeldelser for narkotikabruk. Det er store klasseforskjeller i jussektoren. Det er bare å se på hvem som sitter i fengslene. Flertallet tilhører den svakeste gruppen i samfunnet, sier justisminister Knut Storberget. (Dagbladet 22/7-2010.)
10.09.2010
10:41
16.12.2013 14:03
