JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Vil stoppe utskilling av hotellrom

Oslo Servitørforening, Fellesforbundets avdeling 249, har 600 yrkesaktive medlemmer. 160 av dem betaler kontingent direkte til foreningen. Det er hemmelig for arbeidsgiver at de er fagorganisert. Mange flere steder er organisering vanskelig.


22.01.2009
09:29
16.12.2013 08:27

AKT 1:

Det er en tidlig lørdag morgen på Aker Brygge.

Sol, litt kaldt i lufta, tidlig høst. Fjorden er blank og stille. Ikke en sjel å se.

Men når klokka

nærmer seg halv ni, oppstår tegn til liv. Det er Tore Skjelstadaune fra Oslo Servitørforening og Sara Swerdhjalt fra Fellesforbundets avdeling 246, Oslo Hotell- og restaurantarbeiderforening, som kommer nedover brygga, lastet med gåpå-humør, noen sommerfugler i magen (Sara) og brosjyrer om Fellesforbundets arbeid i hotell, restaurant og reiseliv (Tore). De er ute på rekrutteringsoppdrag. Med prosjektpenger fra forbundet. i ryggen. Formål: Å styrke rekrutteringen i Oslos restaurantverden. Fem minutter seinere er vi oppstilt inne i Holmen, utafor Peppes Pizza, der ledelsen skal ha informasjonsmøte med de ansatte.

– Vi ba om å få komme til orde i noen minutter av møtet for å orientere om Fellesforbundets arbeid, sier Skjelstadaune.

– Men vi fikk et kontant nei. Vi fikk holde møter utenfor arbeidstida, vi hadde vel egne lokaler, sa personalsjefen i Peppes.

Fellesforbundet har tariffavtale med x av Peppes xx Pizza-restauranter i Oslo. Men ikke med den på Aker Brygge. Denne tidlige høstdagen er 4-5 organisert av drøyt 40 ansatte.

Skjelstadaune og Swerdhjalt ser ingen grunn til at det skal fortsette slik.

Derfor er de her, utafor møtelokalet, klare for utdeling av brosjyrer.

Den første som svinger sykkelen inn foran Peppes Pizza og setter kursen for inngangsdøra, er helt avvisende. Ikke interessert i brosjyrer eller samtale, ikke i det hele tatt.

– Nå vet de i alle fall at vi står her, sier Skjelstadaune.

To minutter etter ringer telefonen hans.

Det er den sentrale personalsjefen i Peppes Pizza. Jeg hører det skvatrer i røret. Hun er ikke blid. Dette er ikke hva de har vært enige om.

– Hva var vi enige om, da? Spør Skjelstadaune rolig.

Personalsjefen mener at de tillitsvalgte ikke kan stå der i gata. Fellesforbundet skulle holde møte i sine egne lokaler, sier hun.

Skjelstadaune sier aldri: Gata er for alle. Men det er nok det han tenker, mens Swerdhjalt uanfektet deler ut flere brosjyrer. De fleste tar imot med takk.

– Er mange organisert her?

Jeg spør en av gutta som er ute for en røykepause. Han kommer bort og spør om tilleggene, særlig dem på røde dager som 17. mai og 1. mai. Skjelstadaune forteller hva de er i følge arbeidsmiljøloven – og hva de er hvis de hadde hatt tariffavtale på denne restauranten.

Men hvor mange er organisert?

– Jeg vet ikke riktig. Det er noe vi ikke snakker noe særlig om inne på jobben, sier han.

– Hvorfor ikke?

– Det kan være litt... det er ikke sikkert det er så bra.

Det er ikke så bra å uttale seg til Magasinet heller, om hvordan det går med organiseringen på Peppes. Det tror ingen av dem som vi spør der vi står utafor Peppes til møtet er godt og vel ferdig.

Hundrevis av gamle, frittalende jernarbeiderne som har gått langs disse gatene inne på Akers Mekaniske Verksted, snur seg nok sakte i grava.

AKT 2:

Eva sitter på kontoret til Oslo Servitørforening i Folkets Hus.

Hun er ett av de 160 medlemmene i Oslo Servitørforening som ikke har sagt til arbeidsgiveren at hun er fagorganisert.

Hun betaler kontingenten direkte. Arbeidsgiver er ikke registrert i avdelingas lister. Noen slike ”hemmelige” medlemmer vil ikke fortelle foreninga hvem arbeidsgiver er, heller. Men av og til vet de det, likevel.

Eva jobber på et eldre, populært og litt brunt spisested i Oslo.

Det nærmer seg jul. Besøket er godt. Og Eva er en ringrev med over 40 år bak seg i bransjen. Men det synes ikke på lønnsslippen.

– Det er hyl og skrik hver vår, frem og tilbake, for å få en femkroning. Det har jeg fått de siste årene, sier hun.

– Nå er jeg på 115 kroner timen. Det er hårreisende.

Rundt henne rister tillitsvalgte og ansatte i Oslo Servitørforening på hodet. Ja. Hårreisende.

– Med fartstida di skulle du minst hatt i 144 kroner timen, sier Svein Frode Pettersbakken og blar i Riksavtalen.

Det var i juli i år Eva tok seg sammen og organiserte seg. Hun har tenkt på det i flere år. Og da ble de to organiserte på det tradisjonsrike spisestedet.

– Det er synd at dere ikke fikk med noen flere, så kunne vi krevd tariffavtale. Du kunne gått av på AFP. Og du kunne hatt en helt annen lønn, sier Pettersbakken og lurer på om mulighetene for å få med flere er bedre nå.

– Vi spurte, men nei. Det er et par som er uføretrygda hos oss, de kan jo bare jobbe for grunnbeløpet i Folketrygden, drøyt 70.000 i året. De tenker at Eva står nok på hvis det er noe. Men de synes de bare må ta den lønna de får. De fleste andre er utlendinger, mange er der for å subsidiere skolegang. De er tatt inn rett fra gata, som jeg sier. Og de får det samme som meg som har vært der i en generasjon, men de kan ikke forskjell på en Rhine og en Rhone eller Kava og champagne, de aner ikke hva slags glass de skal bruke til en on the rocks – og de tar ut en og en tallerken av gangen når de rydder.

– Og du tar vel tre, sier Pettersbakken, og de vikler seg inn en fagsamtale om hvor mange tallerkener man greier – hvis det ikke er mye avfall, da, som nå, når det er pinnekjøtt på menyen.

Den store gåten er hvorfor bedriften ikke vil belønne og holde på fagfolk og fagstolthet, mennesker som kan noe om mat og drikke, som derfor kan selge og få flere til å komme tilbake for å spise, sier folkene fra servitørforeninga.

– Og på toppen av alt lurer de andre på hvorfor de ikke får tips, sier Eva.

Nå har den eneste som var organisert utenom Eva begynt et annet sted. Et sted med tariffavtale.

– Hos oss har jeg ingen skriftlig arbeidsavtale enda, og helt til for et halvt år siden hadde vi ingen lønnsslipper. Fortsatt har de håndskrevne regninger, sier Eva.

Det var derfor hun tok seg sammen og gikk ned til Oslo Servitørforening og snakket med ”gutta” i sommer.

– Jeg føler at det er en trygghet. Er det noe motgang, kan jeg ringe hit og spørre.

Men til sjefen sa hun ingen ting.

– For en vet jo ikke hvordan ledelsen vil reagere. Jeg tror ikke at de vil smile og si hvorfor har du ikke snakket om dette før. ”Hvis du er så misfornøyd, får du finne deg noe annet”, den har jeg jo fått i trynet før. Men det er ikke så lett å finne en annen jobb når en nærmer seg seksti.

AKT 3

Det har blitt desember når vi går ut med Svein Frode Pettersbakken på en ny rekrutteringstur.

Vi går først innom et par større steder, for å snakke med folk og dele ut brosjyrer.

De to stedene har ingen tariffavtale. Noen av dem som er på jobb er ikke interessert i å snakke. Noen tar en prat. Enkelte er allerede organisert.

Pettersbakken får navn han har til hensikt å kontakte igjen.

Men på Scotsman, fotballpuben på Karl Johan, er det annerledes. Scotsman har tariffavtale. Der har vi avtalt et møte – med Anette Boug, som er tillitsvalgt.

Anette er i jobb nede i kjelleren, med skotskrutet skjørt mellom skotskrutete vegger, og bord med smågrupper eller par.

Hun ser ut som hun takler det meste med godt humør. Men når hun setter seg ned, er hun bekymret.

– Jeg er den eneste som er igjen av de organiserte her i kjelleren, sier hun.

– Vi var 10 prosent her nede, men nå er den gamle garden borte. Hvis jeg slutter her, er det slutt med prosentlønna.

Den gir henne 180 kroner timen i snittlønn, med tilleggene. Garantilønna er på 131 kroner.

Oppe i første etasje har ingen prosentlønn lenger. 85 prosent av de ansatte er svenske, og de går på fast timelønn. De har altså ikke muligheter for å øke lønna ved virkelig å selge godt på gode sommerkvelder ute på Karl Johan, eller på fullpakka fotballkvelder inne på puben.

– Det ser ikke ut som de er interessert. Kanskje de føler det tryggest å ha timelønn. Nå når jeg er alene, er jeg redd det blir vanskelig å forsvare den lønna her i kjelleren også.

Derfor håper Anette å få med en av de svenske. Hanna, for eksempel.

Hanna Magnusson er svensk – de er faktisk så mange svenske jenter på Scotsman at de er i ferd med å kåre årets Lucia, med valgkampinnlegg, bilder på veggene og stemmeurne borte i pausekroken.

– Jeg vet ikke helt, sier Hanna.

– Jeg vet jo hva en fagforening er, for mamma har vært organisert i mange år. Men det virker ikke som folk i Sverige synes de har så mye igjen for å være med i facket.

Her griper Pettersbakken ordet.

Han snakker om hjelpen de organiserte kan få ved vanskeligheter på jobb. Om tilleggene som blir større for organiserte enn uorganiserte. Om stipend til videreutdanning. Om AFP og forsikringer.

– Du er forsikret helt fra du går ut av din egen dør, for eksempel hvis du faller og slår ut tenna på vei til jobb, sier han.

Hanna synes det virker som det norske facket har mer kontakt med medlemmene enn det svenske.

– Der er man liksom med på grunn av a-kassan, sier Hanna.

– Men jeg er egentlig ikke av den typen som forsikrer meg. Jeg er faktisk en sånn som tror at alt ordner seg for meg, uansett. Det er nok litt.… individualistisk. Selv om jeg synes det er bra at Anette holder orden på ting her.

Hun tenker litt.

– Men jeg er jo fornøyd med prosentlønna. Dessuten har vi faktisk tenkt på hvor dårlig det er at vi ikke har forsikret leiligheten vi bor i.

Hun tar imot brosjyrene og et innmeldingsskjema. Men hun må tenke, og snakke med venninna som også jobber her.

– Åh, jeg håper hun blir med, sier Anette.

– Hanna er så flott, og hun tør å si fra. Da kan det bli lettere å få med flere av de svenske her, også.

Under fotograferingen får vi tilrop fra luka inn til kjøkkenet. To kokker vil gjerne ha brosjyrene til Fellesforbundet, og Pettersbakken følger på med innmeldingsblanketter. AKT 4

– Det virker som det kan være ganske tøft å si fra i denne bransjen?

Vi går ut av Scotsman. Folk stimer opprømt forbi, på vei til restaurantene, til god eller bare nokså god mat og service.

Hvor tøft det er, varierer, mener Pettersbakken.

– Men det sier jo litt at vi har såpass mange hemmelige medlemmer, legger han til, og gir seg ut i fortellinger om splitt og hersk, om folk som utelukkes fra sosiale turer på byen i restaurantens regi fordi de har stukket hodet litt fram, og ”ødelagt samarbeidsmiljøet”, om folk som blir fotfulgt og stadig får klage på arbeidet – og om alvorstunge advarsler for ting som for alle andre går greit.

Du må være sterk nok til å tåle sånt. Men du vet jo at de ikke kan ta deg for slike ting, det er skremsler, sa Anette.

Etter en stund kan tonen blir greiere. Andre steder svinger holdningen helt uforutsigbart.

– Ikke minst derfor er det viktig å ha oss i ryggen, noen å diskutere med, sier Pettersbakken.

– Og nettopp derfor er Fellesforbundets rekrutteringsprosjekt så bra. Vi får frikjøpt folk til å gå ut på restaurantgolvet og snakke med folk, å være synlige. Da knytter vi slike kontakter som i dag. Men det tar tid. Dette er ingen lett bransje.

22.01.2009
09:29
16.12.2013 08:27



Mest lest

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

Erlend Angelo

Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

Jan-Erik Østlie

Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Eirik Dahl Viggen

Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg

Roy Ervin Solstad

Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

Leif Martin Kirknes

Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Leif Martin Kirknes

Økt kokainbruk blant unge elektrikere

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Erlend Angelo

Potetmangel gir permitteringer i Bama

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

Colourbox.com

Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Jørgen (29) overlever på overtidstimer

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Jonas Fagereng Jacobsen

Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

Herman Bjørnson Hagen

Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

Brian Cliff Olguin

Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben

Knut Viggen

Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger

Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.

Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.

Privat

Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben

Brian Cliff Olguin

Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene

LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.

LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.

Eirik Dahl Viggen

Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene

Håvard Sæbø

Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt

Per Backer

Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje

Kathrine Geard

Yngve sier sjelden hva han jobber med: – Da må jeg forklare resten av kvelden

Næringsminister Jan Christian Vestre er svært fornøyd med den nye handelsavtalen som EFTA-landene har forhandlet fram med India.

Næringsminister Jan Christian Vestre er svært fornøyd med den nye handelsavtalen som EFTA-landene har forhandlet fram med India.

Erlend Angelo

Nå skal norsk laks erobre India: – En «game changer»


Flere saker