Svein-Yngve Madssen (LO-Aktuelt)

Det svenske sosialdemokratiske partiet har allerede vært gjennom sine første krisemøter. Et historisk dårlig valgresultat i en tid hvor alle de tradisjonelle argumentene for å stemme sosialdemokratisk burde gått rett hjem hos folk, er urovekkende. De finnes tre åpenbare forklaringer:

• Velgerne hadde ikke tillit til partiets statsministerkandidat.

• Velgerne var ikke enige i at rødgrønne politikk var det beste valget.

• Velgerne fikk aldri vite hva de rødgrønne mente, fordi kommunikasjonen sviktet.

Manglende tillit til partileder Mona Sahlin, og eller større tillit til den borgerlige statsministeren, kan ha vært utslagsgivende for mange velgere. Selv om valgdagsmålinger ikke styrker en slik teori, så kan det være at de som satt hjemme gjorde det ut fra en slik vurdering. De ville ikke støtte Sahlin, men heller ikke gi stemmen til et annet parti en det sosialdemokratiske og valgte derfor sofaen. Er dette årsaken kan neste valg vinnes ved å finne en mer attraktiv statsministerkandidat.

Langt vanskeligere blir det om svaret er at det svenske folket ønsker en videreføring av den borgerlige politikken som har blitt ført i fire år. Det kan vanskelig tolkes som noe annet enn en høyredreining i befolkningen. Skal arbeiderbevegelsen klare å snu en slik utvikling er det behov for et langsiktig og målrettet arbeid for å gjenreise det verdigrunnlaget som bygde den svenske velferdsstaten. Det kan også innebære at den sosialdemokratiske politikken dreies mot høyre.

Urovekkende er det også om svaret er at verken de rødgrønne eller fagbevegelsen klarte å nå ut til folk med sin politikk. Det sosialdemokratiske valgmaskineriet har tidligere blitt kritisert for ikke å fungere godt nok. Har heller ikke fagbevegelsen lykkes med å mobilisere sitt omfattende tillitsvalgtapparat, er det grunn til å frykte at man sliter med grunnleggende problemer. Også her vil løsningen være langsiktig arbeid.

Uansett årsak er det all grunn for norsk arbeiderbevegelse til å høste de erfaringene som er mulige fra det svenske valget. For det er liten tvil om at de rødgrønne vil møte borgerlige motstandere som vil ta i bruk mange av de samme virkemidlene som man lyktes med i Sverige.