Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

– Det blir en historisk satsing på vedlikehold av riksveier, sier samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Tirsdag legger regjeringen fram statsbudsjettet for 2011. Etter det ANB erfarer, vil de rødgrønne følge opp løftene i Nasjonal transportplan. Innenfor et stramt budsjett har regjeringen funnet plass til en viss økt satsing på veier og jernbane.

Bedre vedlikehold

Samferdselsministeren sier at regjeringen vil fortsette opptrappingen for bedre veivedlikehold.

– Jeg følger opp det som Liv Signe Navarsete startet opp med. Jeg er geniunt opptatt av å ta vare på de veiene som vi har, sier Kleppa og peker på at bedre kvalitet på veiene betyr økt trafikksikkerhet, bedre framkommelighet og bedre livskvalitet.

– Det blir en formidabel satsing på drift og vedlikehold av riksveier neste år. Driften skal bli bedre og så dekker vi kostnadsøkningen på nye kontrakter. Dermed stanser vi forfallet og vi begynner arbeidet med å ta igjen etterslepet, sier Magnhild Meltveit Kleppa.

Følger planen

– Det skal ikke herske tvil om at tidenes samferdselsløft skal gjennomføres slik vi har varslet i Nasjonal transportplan, både når det gjelder investeringer og vedlikehold, sier stortingsrepresentant Anne Marit Bjørnflaten (Ap).

Regjeringen har forpliktet seg til å øke rammen for vei og bane med 100 milliarder kroner over ti år.

– Dette vil skje gjennom en jevn økning, budsjett for budsjett, sier Ap-talskvinnen.

Mindre u-hjelp

Etter det ANB kjenner til, blir det et relativt stramt statsbudsjett. Regjeringen holder igjen på bruken av oljepenger, og målet er å komme ned på den såkalte handlingsregelen i 2012. Denne regelen sier at politikerne skal bruke fire prosent av oljefondet i et normalår. Det kan brukes mer i dårlige tider, mens politikerne da må holde igjen i gode tider.

Regjeringen kutter u-hjelpen ved å redusere neste års bevilgninger til én prosent av brutto nasjonalinntekt. I årets budsjett er det bevilget 27,4 milliarder kroner. Dette beløpet utgjør 1,09 prosent av brutto nasjonalinntekt. Ved å gå ned til én prosent sparer regjeringen inn nærmere en milliard kroner.

Færre asylsøkere

Regjeringens innstramming av asylpolitikken gir nå positiv effekt økonomisk. Færre asylsøkere gir en innsparing på nesten en milliard kroner. Noe av dette slår riktignok ut i lavere bistand, men mesteparten gir innsparing på andre budsjetter. Regjeringen sparer også to-tre milliarder kroner på lavere sykefravær.

I tillegg bidrar bedre økonomiske utsikter til at regjeringen har videre rammer enn de trodde da statsrådene var samlet til innledende budsjettkonferanse i mars. Dermed er omstridte forslag som kutt i barnetrygden, økte egenandeler på helsetjenester og kutt i forsvarsbudsjettet lagt til side.

Bedre barnevern

Barnevernet blir en av budsjettvinnerne neste år. Kommunene skal videre sikres mulighet til å bygge 2.000 sykehjemsplasser.

Barneminister Audun Lysbakken (SV) har varslet økt pappapermisjon, mens næringsminister Trond Giske (Ap) kan love fortsatt nettolønnsordning for sjøfolkene.

Justisminister Knut Storberget (Ap) avslørte torsdag at domstolene skal få 76 millioner kroner mer å rutte med neste år. (ANB)