De siste ukene har det internasjonalt vært en økende uro over matvareprisene. Og Dagens Næringsliv bruker i dagens utgave forbildelig mye plass på tema. For de fleste av oss innebærer dyrere mat at noe av den økte kjøpekraften forsvinner i handlekurven. Men også i Norge vil det være mange mennesker som vil få en merkbar tøffere hverdag. Spesielt de mange utenfor arbeidslivet vil oppleve at pengene i enda mindre grad strekker til. I andre land vil økte råvarepriser føre til underernæring og direkte sult. Vi har tidligere sett at det også kan utløse sosial uro.

Det er flere årsaker til at råvareprisene nå ser ut til å nå uønskede høyder. Dagens Næringsliv trekker fram fem forklaringer: Den sterke veksten i land som Kina, India og Brasil. Vi bruker stadig mer mat til å produsere energi som biodrivstoff. Dårlig vær påvirker avlingene negativt. Og rykter og spekulanter. Den sistnevnte gruppen bidro sterkt til at råvareprisene eksploderte under finanskrisen i 2007.

I Norge betyr dyrere mat på sikt også dårligere helse. Billig mat er gjennomgående mye mindre sunt enn dyrere mat. Her har norske myndigheter i urovekkende liten grad brukt avgiftssystemet aktivt og dermed forebyggende. Igjen snakker vi om et tydelig klasseskille mellom de som spiser grønt og fisk og de som metter seg på pølser og pasta. Resultatet blir at de med lavere utdanning og dårligere økonomi, rammes av overvekt og hjerte- karsykdommer i større grad enn godt utdanna og høyere lønte. Forsvinner en større andel av budsjettet til mat, vil det bli desto mindre penger til sunne aktiviteter. Går vi inn i en lengre periode med høye matvarepriser må den rødgrønne regjeringen iverksette målrettede tiltak som hindrer økte klasseskiller. Noe de uansett bør gjøre fordi matpriser i stor grad rammer sosialt skjevt, ikke minst barnefamiliene.

Internasjonalt er det naturlig nok vanskeligere for norske myndigheter å bidra så det monner. Det burde være en selvfølge at vi tar vår andel av verdens matvareproduksjon, også utover fisk. Det vil hjelpe om vi legger om forbruksmønsteret vårt. Mindre kjøtt på våre bord kan bety at korn til dyrefor blir brød til de fattige.

Økte priser kan føre til at det uansett blir en realitet.