Frp-leder Siv Jensen melder seg på i en kamp hvor fagbevegelsen normalt har dominert, kampen mot ufrivillig deltid. Hovedorganisasjonene fører en kamp langs kjente stridslinjer og evner ikke å tenke nytt. Taperne blir de ansatte og brukerne, mener hun.

Lokale forhandlinger, lokal pragmatisme og ny organisering av arbeidstiden må til for at turnuskabalene skal gå opp og flere ansatte få økte stillingsbrøker, ifølge Siv Jensen.

– To Frp-kommuner har oppnådd mer trivsel og mindre sykefravær etter å ha forhandlet lokalt om nye turnuser. I disse kommunene fortelles det også om at flere får høyere stillingsbrøker og at søkningen til ledige jobber øker, sier Jensen til NTB.

Nordsjø-turnus

En rekke kommuner og virksomheter har testet alternative turnusordninger, med blandede resultater. Den såkalte nordsjøturnusen har ført til bedre tjenestetilbud og flere ansatte i fulle stillinger, men har også fått tilnavnet skilsmisseturnusen fordi den innebærer lange og konsentrerte perioder med svært mye arbeid etterfulgt av lange friperioder.

– Man må jobbe hardere, men blir mindre slitne. Det kan dokumenteres at disse turnusene fører flere inn i heltidsarbeid. Fagforbundene motarbeider sine egne interesser ved å vise så liten endringsvilje, sier Jensen.

Pleie- og omsorgsoppgavene til kommunene var blant temaene da Fremskrittspartiet arrangerte kommunalpolitisk konferanse i Bergen i helga. Der manet den sentrale partiledelsen de lokale politikerne til valgkamp fram mot kommune- og fylkestingsvalget neste år.

Sosiale tap

Bergen kommune har blant annet for sykepleierne innført den såkalte nordsjøturnusen, som innebærer 13 påfølgende med dager arbeid etterfulgt av lengre friperioder enn i tradisjonelle turnuser. Harstad kommune har etablert en turnus hvor man er tre dager på jobb og har tre dager fri, med jobb to av fire helger.

I Molde høstet man gode erfaringer med et prøveprosjekt med 14 timers vakter i sju på følgende dager etterfulgt av tre uker fri. Prosjektet ble imidlertid avsluttet før tiden.

Tap av venner og sosiale nettverk er også velkjent for dem som arbeider turnus med helgevakter, kveldsarbeid eller har lange sammenhengende jobbperioder, ifølge Arbeidsforskningsinstituttet.

Vil endre loven

Man regner med at rundt 70.000 ansatte, i en meget stor grad kvinner i pleie- og omsorgsyrkene, jobber deltid med ønske om å jobbe mer. Kamp mot ufrivillig deltid har tradisjonelt vært en av fagbevegelsens store fanesaker.

Unio-leder Anders Folkestad tok før helga til orde for å til å gi deltidsansatte førsteretten til nye heltidsstillinger, uansett hvilken ulempe det vil påføre arbeidsgiveren. Da må endringer i arbeidsmiljøloven til, noe regjeringen så langt ikke har vært med på.

– Dette er en sak som har vært drøftet i årevis uten framgang. Jeg synes derfor det er på tide å gjøre noe som virkelig monner, sier Folkestad. (ANB-NTB)