Stig H. Christensen/LO-Aktuelt

stig.christensen@lomedia.no

Høyresidens presidentkandidat i Chile tok over etter sosialdemokraten Michelle Bachelet i mars i år. Sistnevnte var populær, men hennes etterfølger som venstresidens kandidat, Frei, tapte valget, mot den reaksjonære Sebastian Piñera. Millionæren fra høyresiden hadde ikke mye til overs for fagbevegelsen.

Men nylig fikk han et gratis realityshow for å profilere sin arbeidervennlighet. 33 gruvearbeidere skulle opp i dagslys med hele verdenspressen og all verdens TV-stasjoner til stede. Presidenten glimret med sitt nærvær og verdens største smil. Han framsto som redningsmann. Nå forteller Piñera verdenspressen at han vil bedre arbeiderlovgivningen. Han vil aldri gi tillatelse til at noen skal arbeide i et så usikkert og umenneskelig miljø som i San Jose-gruven.

Det er utrolig hvordan folk kan endre fokus og holdning med verdenspressen til stede. Mannen, som er en av Chiles rikeste og eier en riksdekkende TV-stasjon samt har store eierandeler i flyselskapet LAN, står jo fram som arbeidervennlig. Nå vil han ha møte med fagbevegelsen og skape en kultur som respekterer livene, helsen og stoltheten til arbeiderne, ifølge vg.no. Tro det den som vil.

Det er en fantastisk historie fra Chile vi har vært vitne til i den siste tiden. Dramaturgien var sånn at verdenspressen kunne følge det hele fra gruven raste sammen, til man fikk kontakt med gruvearbeiderne etter 17 døgn og helt fram til sistemann var oppe 14. oktober. Spørsmålet er om dette kan brukes til å sette fokus på gruvearbeidernes situasjon i Chile og resten av verden, med et langsiktig arbeid for bedre arbeidsforhold og sikkerhet.

Kontrastene er store fra en vellykket redningsaksjon og til de harde kår som gjelder i Chiles gruveindustri. Ifølge Arbeidsmandsforbundet, det forbund i LO som organiserer gruvearbeidere, fins det 900 privateide gruveselskaper i Chile, og kun 18 gruveinspektører! Ifølge ICEM, Den internasjonale kjemi-, energi-, gruve- og fabrikkarbeiderføderasjonen, dør minst 12 000 gruvearbeidere på jobb hvert år. Ifølge den samme internasjonalen er det videre sånn at det går an å betale litt under bordet for å sikre videre drift i en usikker og ulovlig gruve i Chile.

Redningsaksjonen for gruvearbeiderne i Chile kostet over 100 millioner kroner. Det ville ha kostet langt mindre å bygge nødutganger, men det var ingen verdenspresse til å sette søkelyset på sikkerheten før ulykken inntraff. Nå bør det settes skarpt lys på sikkerheten i gruvene. Men det nytter ikke å forlite seg på en president og mangemillionær som identifiserer seg med arbeidsgiversiden, som han selv er en del av. Her, som ellers, er det fagbevegelsen som må ta jobben.

Stig H. Christensen/LO-Aktuelt

stig.christensen@lomedia.no

Høyresidens presidentkandidat i Chile tok over etter sosialdemokraten Michelle Bachelet i mars i år. Sistnevnte var populær, men hennes etterfølger som venstresidens kandidat, Frei, tapte valget, mot den reaksjonære Sebastian Piñera. Millionæren fra høyresiden hadde ikke mye til overs for fagbevegelsen.

Men nylig fikk han et gratis realityshow for å profilere sin arbeidervennlighet. 33 gruvearbeidere skulle opp i dagslys med hele verdenspressen og all verdens TV-stasjoner til stede. Presidenten glimret med sitt nærvær og verdens største smil. Han framsto som redningsmann. Nå forteller Piñera verdenspressen at han vil bedre arbeiderlovgivningen. Han vil aldri gi tillatelse til at noen skal arbeide i et så usikkert og umenneskelig miljø som i San Jose-gruven.

Det er utrolig hvordan folk kan endre fokus og holdning med verdenspressen til stede. Mannen, som er en av Chiles rikeste og eier en riksdekkende TV-stasjon samt har store eierandeler i flyselskapet LAN, står jo fram som arbeidervennlig. Nå vil han ha møte med fagbevegelsen og skape en kultur som respekterer livene, helsen og stoltheten til arbeiderne, ifølge vg.no. Tro det den som vil.

Det er en fantastisk historie fra Chile vi har vært vitne til i den siste tiden. Dramaturgien var sånn at verdenspressen kunne følge det hele fra gruven raste sammen, til man fikk kontakt med gruvearbeiderne etter 17 døgn og helt fram til sistemann var oppe 14. oktober. Spørsmålet er om dette kan brukes til å sette fokus på gruvearbeidernes situasjon i Chile og resten av verden, med et langsiktig arbeid for bedre arbeidsforhold og sikkerhet.

Kontrastene er store fra en vellykket redningsaksjon og til de harde kår som gjelder i Chiles gruveindustri. Ifølge Arbeidsmandsforbundet, det forbund i LO som organiserer gruvearbeidere, fins det 900 privateide gruveselskaper i Chile, og kun 18 gruveinspektører! Ifølge ICEM, Den internasjonale kjemi-, energi-, gruve- og fabrikkarbeiderføderasjonen, dør minst 12 000 gruvearbeidere på jobb hvert år. Ifølge den samme internasjonalen er det videre sånn at det går an å betale litt under bordet for å sikre videre drift i en usikker og ulovlig gruve i Chile.

Redningsaksjonen for gruvearbeiderne i Chile kostet over 100 millioner kroner. Det ville ha kostet langt mindre å bygge nødutganger, men det var ingen verdenspresse til å sette søkelyset på sikkerheten før ulykken inntraff. Nå bør det settes skarpt lys på sikkerheten i gruvene. Men det nytter ikke å forlite seg på en president og mangemillionær som identifiserer seg med arbeidsgiversiden, som han selv er en del av. Her, som ellers, er det fagbevegelsen som må ta jobben.