Tanker rundt Nicaragua
De har en gnist i øynene som du sjelden ser hos nordmenn når de snakker om å bygge en velferdsstat for alle, skriver Linn Pilskog i denne reisebetraktningen.
For kort tid siden reiste jeg sammen med andre engasjerte ungdommer til Nicaragua for å besøke FNT, som er LO i Nicaragua. Det var en fantastisk tur, med mange gode opplevelser av kultur og mennesker. Likevel, etter hjemkomsten sitter jeg igjen med en tom følelse. Lystige toner fra stereoanlegget mitt spiller Bjørn Afzelius sin «Helsing fra Nicaragua» i det jeg innser at følelsen ikke kun kommer av at jeg en dag etter hjemkomsten er kald og døgnvill.
Følelsen består av hjelpesløshet, frustrasjon og mange ubesvarte spørsmål. Hvorfor er jeg så heldig at jeg er født akkurat i Norge? I Nicaragua kjemper de for å kunne skape sin egen fremtid. De vil ha en lønn å leve av, bokstavelig talt. De ønsker å kunne gå på jobb uten å risikere livet.
Hva kjemper vi for i Norge? Under streiken i vår påsto mange at det var et gammeldags virkemiddel som ikke bør brukes i en moderne velferdsstat. Er det noe i det, når man sammenlikner, mener jeg?
I Nicaragua bruker de nøyaktig de samme ordene som oss når de snakker om likhet, samhold og solidaritet. Med en gnist du sjelden ser i øynene til nordmenn, snakker de om å bygge en velferdsstat for alle. Et samfunn bygget på kunnskap, der ingen skal kunne være ignorante.
På lik linje med oss har de problemer med å få folk til å stemme. «Vi må få folk opp av sofaen, og ut til stemmelokalene», sier lederen av FNT. De samme argumentene, med de samme ordene.
Det er da jeg spør meg selv: Hvor er gnisten vår blitt av? Er det kampene våre som ikke er viktige nok lenger? Mange vil nok gremme seg over en slik påstand. I gruver i Nicaragua jobber 13-åringer med å hente ut steiner som, ironisk nok, skal brukes til å få våre dongribukser til å se slitt ut når vi kjøper dem. Man kan fylle 15 sekker på en dag, og hver sekk er verdt ca. 40 cent. Verneutstyr er et begrep de ikke har som en del av sitt daglige vokabular.
Jeg blir rørt av å se det sterke samholdet mellom mennesker i Nicaragua. Jeg blir stolt av å se hvordan de skaper et liv fylt av glede, sang og dans, tross fattigdom. Jeg blir sint av å se hvordan enkle grep fra den rike delen av verden kan gjøre livene deres bedre. Hvordan barn dør av sykdommer som lett kan utryddes gjennom vaksiner som ikke ville kostet oss noe. Klær i Norge har aldri vært billigere, og folk shopper som aldri før. Prisen kan vi blant annet takke hardtarbeidende kvinner og menn i Nicaragua for.
Jeg kan ikke svare på hvorfor jeg er så heldig at jeg er født i Norge. Og hvor jeg kommer i mitt neste liv eller var i mitt forrige vet ingen. Men det jeg vet er at våre kamper fremdeles er like viktige som de var for 50 år siden. Det er ingen som står klar til å gi oss verken de godene vi har, eller noe bedre dersom vi ikke selv kjemper det frem. Uten engasjerte sjeler som brenner for fagbevegelsen kan vi risikere å miste det vi har kjempet frem. Jeg vil se gnisten komme tilbake. Vi må aldri glemme våre arbeidskamerater internasjonalt som kjemper de samme kampene som oss. Kampen for et bedre arbeidsliv kjenner ingen landegrenser.
Man kan si mye rart om Karl Marx, men han har et slagord som er verdt å merke seg: Arbeidere i alle land foren dere. Vi har internasjonale konserner som lett beveger seg på tvers av landegrensene for mer profitt. Uansett hva de trenger, om det er kvalifisert arbeidskraft og teknologi eller billig, ufaglært arbeidskraft så flytter de seg dit behovet deres blir best dekket. Derfor er det viktig at alle arbeidere også forener seg på tvers av landegrensene. Vi må forhindre at de kan konkurrere på bakgrunn av dårlige arbeidsvilkår andre steder i verden.
Tilbake i Norge får jeg mange merkelige reaksjoner når jeg forteller om mine opplevelser. Reaksjoner som sier noe om menneskesynet, men også kunnskapsnivået til mange som lever i velferdsnorge.
«Lønn på 750 kroner i måneden. Det er vel ikke så gale. Du må jo tenke på at de bor i Nicaragua». Jeg tenker på det, men det er jo overhodet ikke poenget hvor de bor. En fin sammenlikning på lønn er at en gjennomsnittelig
Industriarbeiderlønn i Norge er 380 000 kroner, og da syter vi over en benisnpris på 13 kroner. I Nicaragua koster den 6 kroner, men en gjennomsnittelig industriarbeiderlønn som overhodet ikke er sammenliknbar i forhold til prisnivå.
Jeg er glad for at jeg fikk muligheten til å reise til Nicaragua. Mye av det jeg så overrasket meg ikke, likevel sitter jeg igjen med et nytt perspektiv.
Man må overhodet ikke tro at folket i Nicaragua er hjelpeløse og trenger veldedighet. Det er et stolt folk som har muligheten til å skape sin egen fremtid. De siste årene har de hatt noen fantastiske sosiale reformer som har gitt folket rett til gratis skolegang og gratis helsetjenester. Arbeidsmiljøet er ikke som i Norge, men det er fremgang. Tekstilfabrikken vi besøkte var dødlig varm, men det skulle komme et nytt luftesystem.
De tillittsvalgte er ikke bare tillittsvalgte på arbeidsplassen sin, men opptrer også som «sosiale agenter» i nabolaget. Eksempelvis kan de oppfordre folk til å kaste søppelet i søppeldunk fremfor i veikanten. Og alt dette gjør de gratis. Dette viser evne og vilje til å ønske å skape noe for seg selv og dem rundt seg. Vi har også noe å lære av dem.
I Nicaragua har de klart å organisere dem som jobber i uformell sektor (gateselgere). I Norge sliter vi med ekstrahjelpene. Kanskje de kunne lært oss et triks eller to? Så jeg sier som Bjørn Afzelius:
«Et folk som til slutt reiste seg fra asken etter hundrevis av år med ydmykelse. Et folk som bærer på et håp og en drøm om å kunne skape sin fremtid.
Jeg hilser dere fra Nicaragua.»
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Per Backer
Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje
Næringsminister Jan Christian Vestre er svært fornøyd med den nye handelsavtalen som EFTA-landene har forhandlet fram med India.
Erlend Angelo
Nå skal norsk laks erobre India: – En «game changer»
Kathrine Geard