Johannes Hansen, NTL-pensjonist

Den flerkulturelle smeltedigelen som vi håpet på i 1970- og 80-årene, den ble det ikke noe av. Selv forfatteren Jon Michelet har sluttet med å reklamere for sitt «brasilianske blandingssamfunn». Assimilasjon er blitt et skjellsord i mange kretser.

Et ord som det fremdeles «mases» mye med er integrering. 40 år med muslimsk innvandring til landet har imidlertid gitt oss såpass erfaring, at jeg mener vi også bør være så ærlige og innrømme at mange rett og slett ikke vil integreres i det norske/ vestlige samfunnet. Jeg ser her en klar parallell til de ortodokse jødiske miljøene i New York, som nå har eksistert i snart 100 år. Man fødes og dør i sine bydeler, man lever på utsiden av det amerikanske samfunnet – språket er jiddisch og hebraisk – man har sine synagoger og religionsskoler, man har sine kafeer, restauranter og teater. Ingen kan tvinge disse jødene til å bli «amerikanere» like lite som vi i demokratiets navn ikke kan tvinge våre muslimske innvandrere til å «bli norsk».

Det at et familiemedlem «blir norsk» er for øvrig fortsatt det verste som kan skje en muslimsk familie i Norge! Så dersom integrering i det norske samfunnet er så viktig for myndighetene som det kan se ut til, så tror jeg nok de samme myndigheter bør se seg om etter andre «immigranter» enn muslimer fra midt-Østen og Nord-Afrika.

Dessuten bør vel en del muslimske miljøer nå konfronteres med sine holdninger, som i sin form ligger kloss opp til klassisk fascisme. Fascisme er nemlig ikke noe som bare er «forbeholdt» europeere – den kan oppstå i andre miljøer og verdensdeler også.