Fagforeningsknusing
En god velferdsstat er tuftet på at vi har landsomfattende tariffavtaler, som ingen regjering bare kan oppheve. Vi er siste skanse i forsvaret av velferdsstaten, verken mer eller mindre, fastslår Størk Hansen.
Fra «tidenes morgen» har det vært kamp mellom arbeid og kapital. Kampen har stått mellom slaver og slaveeiere, mellom leilendinger og adel, mellom bønder og godseiere og fram til vår tid hvor slagene for et verdig liv står mellom dem som selger sin arbeidskraft og dem som kjøper denne arbeidskraften.
Kampen har stått om hvor mye arbeidskjøperne skal betale for å bruke vår arbeidskraft, den har stått om hvor mye vi skal arbeide for å få et anstendig liv, om retten til ferie og pensjoner. Det handler om hvordan vi skal fordele de verdiene vi produserer i et arbeidsfellesskap.
Arbeidskjøperne har aldri gått med på noen forbedringer uten at de har blitt presset til det og det som presset dem var at arbeidsfolk fort fant ut at det å stå med lua i hånda og én og én be om en ettøring eller to, aldri, aldri førte til noe som helst. Det var først da vi sloss sammen og dannet fagforeninger og disse forlangte tariffavtaler at resultatene begynte å komme. De kom definitivt ikke uten kamp og forsakelser og tapte slag. Mange blei redde for arbeidskjøpernes verbale og fysiske trusler og bakket ut, men det sto stadig nye bak, som tok opp kampen. Kirkeneskonflikten, Folldalskonflikten, Randsfjordkonflikten og Menstadslaget var alle kamper for retten til å organisere seg og for å få tariffavtaler. Noen slag tapte vi, men det var ingen tvil, det ble flyttet merkestein etter merkestein. Trygve Lie, FNs første generalsekretær, arbeidet mye med disse konfliktene som juridisk konsulent for Arbeidernes faglige sammenslutning. Han var en av arkitektene bak Hovedavtalen i 1935 mellom datidens NHO og LO.
Etter mange år med kamper/ streiker gikk arbeidskjøperne med på å slutte fred. Mot at de fikk styringsretten i sine bedrifter, gikk de med på at folk ikke skulle motarbeides når de organiserte seg i fagforeninger. De gikk med på at vi skulle få rett til å velge våre egne tillitsmenn. De gikk med på retten til å forhandle om lønna og andre saker. Hovedavtalen er i dag utvidet med en samarbeidsavtale som gir oss ansatte utvidete rettigheter til å påvirke hvordan arbeidsprosessen på bedriften skal organiseres og bedriften skal utvikles for å gi økt produktivitet.
At organiserte arbeidere i dag har 37,5 timers arbeidsuke på dagtid og at du skal arbeide mindre avhengig av hvilken skiftordning du har, er et resultat av disse langvarige forhandlingene og styrkeforholdet mellom klassene.
At du som organisert har fem ukers ferie (seks uker over 60 år) er også takket være tariffavtalen. At du har full lønn under sykdom er også fagbevegelsens skyld. At vi har en Arbeidsmiljølov får vi også ta på vår kappe. At lærlinger har noenlunde bra rettigheter tar vi også på oss. At lønnsnivået i Norge er såpass bra er også vår skyld. At arbeidsfolk har retten til å gå av ved fylte 62 år (AFP) tar vi det hele og fulle ansvaret for.
Nå slåss vi for at de som kommer til landet for å arbeide skal ha ei lønn som ikke er mindre enn minstelønna i tariffområdet de arbeider under. Det kalles allmenngjøring av tariffavtaler. Dette gjør vi for å være solidarisk med dem – og med oss sjøl. Uten disse avtalene ville lønnsnivået i Norge bli satt under kraftig press, noe som vil føre til en kraftig levestandardsenkning for svært mange i Norge. NHO er kraftig imot disse allmenngjøringene, de gjør hva de kan for å stoppe dem eller undergrave dem ved å melde dem til ESA. Foreløpig har de tapt.
Fagbevegelsen slåss også i disse dager en intens kamp mot å forverre den økonomiske situasjonen for de fleste som er uføretrygdede. Om vi lykkes er avhengig av styrkeforholdet mellom arbeid og kapital.
Slik kan vi fortsette og fortsette.
Det gjelder altså ikke bare lønn, men det er den store helheten og forutsigbarheten som teller.
Det er en kjensgjerning at om du som uorganisert har en del av det som her ramses opp, så har du det fordi vi har kjempet det fram og du har ikke deltatt overhodet.
En god velferdsstat er tuftet på at vi har landsomfattende tariffavtaler, som ingen regjering bare kan oppheve. Vi er siste-skansen i forsvaret av velferdsstaten, verken mer eller mindre.
Arbeidskjøperne har kjempet med nebb og klør mot det meste av det du kan lese foran, men har måttet gi seg. I det «tilbakeliggende» muslimske landet Tyrkia har regjeringa fått flertall i ei folkeavstemming om ei grunnlovsendring der retten til å inngå kollektive avtaler skal med. I Norge vil enkelte storfolk fortsatt nekte oss denne retten.
Nå er det enkelte av dem som føler at tida er på deres side, de vil skru tida 100 år tilbake. Ved å nekte tariffavtaler, nekte folk å organisere seg, håper de at gammel storhet skal komme tilbake. Storhetstida der eierne bestemte hva lønna vår skulle være og at en og en måtte komme på kontoret og stå med lua i hånda og be om noen usle ører i pålegg.
Og ikke minst at de i sin godhet og storsinn igjen kan gi en bonus eller to hvis de snille og greie. De må for all del ikke legge seg opp i hvordan bedriften drives. Det er den største synd av alle. Forhandlingsmøter om det ene eller andre må ikke forekomme for da er styringsretten i fare, må vite. Alle opprørere/oppviglere må én og én komme inn på kontoret og får fingeren dytta langt opp i nesa. Er de ikke fornøyde med store far i huset, kan de jo bare slutte, for livsverket hans er bare hans. Du skal ikke komme her og tru at du er noe.
Kampen på Bekken og Strøm går på helsa løs. Eierne gjør hva de kan for å få noen til å melde seg ut, slik at organisasjonsprosenten blir under 50.
Det er mulig de vil lykkes med sitt utilbørlige press, men de tar feil om de tror at kampen dermed er vunnet. Vi blir ikke knust av slike tilbakeslag. Vi kan trekke oss litt tilbake. Oppsummere situasjonen.
Hva skal til for å forandre lovverket? Kan vi få fortgang i prosessene med én gang vi har over 50 prosent av folket organisert? Kan vi ta ut de organiserte i streik med én gang bedriftseieren sier nei til tariffavtale?
Hvor mye skal vi bry oss om jussen? Eller skal vi tilbake til tilstandene som vår store arbeiderdikter
Rudolf Nilsen beskrev i diktet «Tvers igjennom lov til seier, ikke går der andre veier»?
Kan vi få fortgang i blokader av de bedriftene som oppfører seg dårlig mot arbeidsfolket sitt?
Lista over tiltak er lang. Men det kan komme noe godt ut av dette også og det er en klar skjerping av vår kamp for retten til å være organisert og for å ha lov til å ha fagforeninger.
Til Bekken og Strøm: Dere skal ha takk for at dere viser oss god gammel arbeidskjøper-moral. Dere skal også takkes for at dere
med deres argumentasjon har fått øynene innen det faglige og politiske liv opp for at verktøyene
våre må skjerpes for å møte slike provokasjoner.
Tusen takk for den påminnelsen.
Nå er opp til våre ledere i bevegelsen å sørge for at de og grunnplanet begynner diskusjonene omkring denne problematikken.
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin