Nina Hanssen (Aktuell)

På LO-Stats konferanse ”Den nye Staten” i Stavanger fredag, overrumplet Irene Nygårdsvik mange med sin alternative tenkning om økonomi med skapende mennesker i fokus.

Denne oppskriften virker fortsatt litt fjern for ansatte i Staten og Spekter som har vært gjennom mange omstilinger og endringer de siste årene .

De har følt på kroppen hvordan omorganisering, oppsplitting og et konstant press på bemanning og kostnader sliter. De har kjent hvordan arbeidsmiljøet blir tøffere når statlige virksomheter må styres som butikk med fokus på inntjening.

NPM startet på begynnelsen av 1980-tallet som en reformbølge i offentlig sektor. Det ble argumentert med at dette var en reaksjon på at den «gamle offentlige sektor» hadde effektivitetsproblemer, legitimitetsproblemer og problemer med bred mobilisering av befolkningen. NPM-reformene skulle være løsningen på de aller fleste problemer, og den sikreste vei til suksess.

Imidlertid ser vi at andre land går bort fra dette nå. Det sentrale begrepet nå er «whole-of-government» som betyr at man satser på et mer helhetlig grep om statlig styring. På New Zealand prøvde AP-regjeringen etter å ha tatt farvel til NPM å inkludere grønt det vil si miljø, rødt det vil si sosiale hensyn, i tillegg til blått - som kriterier for den økonomiske styringen.

Det står lite i Soria Moria-erklæringen om forvaltningspolitikk og fornyelse av offentlig sektor. Og mange LO-tilltisvalgte mener regjeringens forvaltningspolitikk litt uklart og sprikende.

Den største holdningsendringen er nok økt vektlegging av betydningen av ansattes deltakelse i fornyingsprosessene, at regjeringen fremstår med noe skepsis til markedsløsninger, og at den uttrykker en viss bekymring for den fragmenterte staten og ønsker mer samordning.

De LO-tillitsvalgte i Staten er lei av å be på sine knær om at den rødgrønne regjeringen New Public Management-eksperimentet.

Gro Harlem Brundtland hevdet at det var typisk norsk å være god, men hvis vi ser på vår tilnærming og NPM-reformer ser det nesten ut som det er typisk norsk å være organisatorisk uklar. Men mulig er det uklare det beste? I så fall vender Norges, og kanskje en del andre lands, statlige forvaltning tilbake til tradisjonelle trekk. NPM vil da fortone seg som et mellomspill.

Finnes det ikke et alternativ til tradisjonell økonomisk politikk?

Jo, mener Nygårdsvik.

Nygårdsvik har aldri hatt sans for økonomenes tradisjonelle tenkning og sier at det var ”flink-pike-syndromet” som er årsaken til at hun fullførte sin siviløkonomutdanning. Hun mener at refrenget etter en økonomiutdannelse som oftest er”Tjener vi penger på det?”

Med mer kunnskap om ånds- og viljeskapital som drivkraft i økonomi og samfunnsutvikling, kan vi unngå å utdanne ”sugerørsøkonomer” som er mest opptatt av å tjene penger på det andre har skapt. Ifølge Nygårsvik.

I 2006 kom hun på sporet av en alternativ økonomisk tenkning med det skapende mennesket framfor penger som livsnerven i økonomien. Nå har hun mistet økonomenes barnetro og mener tradisjonelle økonomers tenkning er uøkonomisk grunnet sin mistillit til mennesket som skal styres og kontrolleres. Det mener hun legitimerer maktmisbruk.

Nygårsvik tror tiden da det var gjevt med børs er over og er overbevist om at de bedriftsledere som skal lykkes i fremtiden må satse på sine ansatte.

De må tenke på dem som hele og skapende mennesker. Mye handler om å få fram gnisten i enkeltmennesket på arbeidsplassen.

Både LO-tilltisvalgte og folk i regjeringen bør lytte til Nygårsvik når hun snakker om raushetens økonomi der menneskers skaperkraft står i sentrum fremfor penger.

Det handler ganske enkelt om hvordan mennesker i fellesskap får forløst et kreativt og økonomisk potensial.

Kreativ skapende raushet handler om å få mennesker til å skape noe uavhengig av hva de selv får ut av det. Da må folk flytte perspektiv fra det dominerende ego-nivået til selvet.

Selvet vet at det har en verdi, men at også andre mennesker rundt en har like stor verdi og at vi trenger hverandre. Det handler om å se andre mennesker. Er en kollega eller venn er på vei til depresjon eller utbrenthet, må vi hjelpe dem. Eller ta med stressa folk ut i naturen i stedet for å gi dem antidepressiva og andre medikamenter. Naturen stillheten er som en bensinstasjon der vi kan fylle opp tanken, sier Nygårdsvik.

Nygårsvik mener både mennesker, bedrifter og samfunn trenger en balanse mellom det nyttige og det unyttige. Det er i disse forenede motsetninger gode menneskeliv og livskraftige økonomier blir skapt. Dikteren Tor Jonsson sa ”den som ikkje har råd til noko unyttig, vil alltid vera fattig”.

Kloke ord fra en stor poet.