Integreringspolitikk uten angst og falske drømmer
Det er lett å glemme at mye går bra i norsk integreringspolitikk. Og at man har større utfordringer i andre land, påpeker Åse Thomassen.
Internasjonalt Forum i Oslo Arbeiderparti deltok i høst på kongressen til det tyske sosialdemokratiske partiet SPD. Innvandringspolitikken har stått høyt på den politiske dagsordenen denne høsten etter at Thilo Sarrazin kom med en bok der han stemplet innvandrere på en måte som kunne bekrefte de verste fordommer i folkedypet. Dette satt i gang reaksjoner og motreaksjoner i Tyskland. Reaksjonene delte seg mellom at han var rasistisk til at han sa det som folk egentlig mente.
På kongressen til SPD var det en egen sekvens om integrering i Tyskland. Det besto av en paneldebatt og innlegg av vår egen Marit Nybakk, stortingsrepresentant gjennom 20 år og leder av Internasjonalt Forum i Oslo Arbeiderparti. Etter en paneldebatt som handlet om alle problemene i Tyskland, dreide Nybakks innlegg om at det faktisk er mulig å lykkes med integrering. For om Norge også har problemer med integrering, er det atskillig flere lyspunkter. Blant annet er det i dag mange med minoritetsbakgrunn som tar høyere utdannelse. Unge kvinner med innvandringsbakgrunn gjør det også ofte svært godt på universitet og høyskoler. Det forklarte Nybakk med den norske velferdsstaten og en skole som gjelder for alle fra 6 til 19 år.
Det siste kan kanskje virke som en underlig fordel, men sett i sammenligning med Tyskland har Norge en skole som fremmer integrering. I Tyskland deles barna allerede i fjerde klasse. Dette skjer på bakgrunn av karakterer og en anbefaling fra læreren. Dette medfører at det blir en permanent underklasse i Tyskland, ved at barn fra minoritetsmiljøer ikke møter barn fra andre miljøer. I Tyskland er det også en motstand mot å la barna gå på skole med barn med tyrkisk bakgrunn. Sett i forhold til dette er den norske fellesskolen langt på vei et integrasjonsprosjekt ved at den favner alle, uansett bakgrunn, ressurser og evner.
SPD hadde gitt sekvensen om integreringspolitikk tittelen «Ohne Angst und Traumerei». Med det kan man forstå at man skal ha en integreringspolitikk uten angst og drømmerier. Paneldeltakerne var opptatt av å ta fatt på utfordringene som har vært stukket under teppet. Dette gjelder særlig deler av innvandringsbefolkningens svært begrensede kunnskaper i tysk. Det finnes fjerde generasjon av tyrkisk avstamning som ikke snakker tysk. Dette har man ikke grepet fatt i. Samtidig ble det flere ganger fremhevet at det er god SPD-politikk å strekke ut hånden til de svake. Forskeren Naika Foroutan var opptatt av hva det vil si å vokse opp med to identiteter. Hun sa det er vanskelig for barn å tjene to herrer og ha to sett med referansesystem. Samtidig etterlyste hun en ny måte og snakke om integreringspolitikk på.
Det å snakke om integreringspolitikk på en ny måte kan være konstruktivt. Det var derfor Marit Nybakk ble bedt om å holde et innlegg fra et land der integreringen tross alt har flere lyspunkter; Norge. Det kan være lett å glemme det som går bra hvis vi bare fokuserer på det som er vanskelig innen integrering. Slik sett var det svært lærerikt å se våre hjemlige utfordringer i lys av Tysklands langt større problemer.
