Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Japanerne elsker fisk og toaletter med kontrollpanel. Mest de rå og de med temperert bidet. Men hva vet vi mer om landet med 127 millioner innbyggere som ligger 9 timer foran oss?

UNI har valgt fred som tema når de i dag åpner verdenskongressen i Nagasaki for å støtte kampen for en atomvåpenfri verden.

Men den første assosiasjonen som slår meg med Nagasaki, er krig og atombomben.

Det er 65 år siden bombene falt her og mange mennesker ble drept. Historien om minuttene som snudde alt på hodet, gjør inntrykk.

Det japanske samfunnet ble tvunget til en omstart og den tunge gjenoppbyggingen startet.

Myndighetene satset bredt på middelklassen og hadde som mål å utdanne flest mulig og skape industriarbeidsplasser.

Den økonomske og teknologiske veksten var imponerende. Det moderne Japan skjøt fart og med en vekst på rundt 8 prosent i gjennomsnitt mellom 1953 og 1973 var det mange som fulgte med på Japans utvikling. Landet var også kjent for sin rike kulturarv, vakre hager, templer og stolte hardtarbeidende mennesker.

Da Tokyo fikk OL i 1964 anså minst 68 % av befolkningen seg som middelklasse. Eksperter spekulerte i om Japan kunne ta på seg den globale ledertrøya og ta over for USA som den ledende statsmakten i verda.

Men så sprakk bobla. Skapt av enorm mengde dårlige lån i kombinasjon med fallende priser på eiendom og et banksystem som hadde blitt gira inn på enorm kapitalinnsprøyting til den voksende japanske industrien.

Boblesprekken førte Japan inn i en lang nedgangsperiode som de ennå ikke har kommet ut av. Fra å være en vekststjerne havnet Japan i økonomisk stagnasjon, og sakka akterut. De siste 20 år med økonomisk nedgang har også satt spor i det japanske velferdssystemet.

I fjor sa folket nei til Det Liberaldemokratiske Parti (LDP) som har sittet med makten i 50 år. I stedet ble Yukio Hatoyama fra Japans Demokratiske Parti (DPJ) ny statsminister.

En mann som i sine taler snakker varmt om den nordiske velferdsmodellen og som lytter når han har dialog med fagbevegelsen.

Da UNIs generalsekretær Philip Jennings bad om møte før verdenskongressen bad han statsministeren om å sette jobber og anstendig arbeid på toppen av sin agenda og til å engasjere seg med fagbevegelsen i en utfordrende tid for den japanske økonomien. Men skal han rydde opp i bør han samarbeide med de som kjenner hvor skoen trykker.

Akkurat nå trykker den på flere ømme steder i Japan. Antallet arbeidere for hver pensjonist har gått ned fra ti i 1950 til fire i 2000, det er anslått å falle til to i 2025. Kriminaliteten har økt og det er mer vold. Ulikhetene stiger. Politikere legger lokk på innvandringsdebatten og ser ikke ut til å få ned sin massive offentlige gjeld. Arbeidsledigheten er på rundt 5 prosent. Det er behov for omfattende velferdsreformer.

Men i juni i år ble Nato Kan utnevnt til å etterfølge Hatoyama både som partileder og statsminister. Han sa at hovedprioriteringer er å videreføre reformene hans forgjenger startet, særlig de velferdspolitiske målsettingene. Forbedring av levekår, spesielt for sosialt marginaliserte og minoriteter, innføring av barnetrygd og minimering av skolepenger i videregående opplæring er noen av fanesakene til partiet som sitter med makten. Men samtidig vil han ha økonomisk vekst og nye innovative arbeidsplasser.

I sitt politiske manifest «New Growth Strategy» slår statsministeren fast at jobb nummer en å redde økonomien og stanse inflasjon. Han vil skape 2,8 millioner arbeidsplasser i helsesektoren, 1,4 millioner jobber i grønn innovasjon og også 560.000 nye jobber innen turismen. Haoyana har lansert 21 nasjonale strategiske prosjekter for å revitalisere Japan. På nasjonalspråket betyr Japan «sol» og «opphav».

Så kanskje vil solen stå opp igjen?