Millioner til fagbevegelsen i Øst-Europa?
Norge har fremmet krav om at EØS-midlene går til styrking av fagbevegelsen i Øst-Europa.
torgny.hasaas@lomedia.no
Regjeringen har i forhandlingene med EU-kommisjonen krevd at det opprettes et eget fond som fremmer et anstendig arbeidsliv og trepartssamarbeid i de «nye» EU-landene. Det innebærer en bevilgning til fagbevegelsen i Øst-Europa på over 100 millioner kroner.
Forhandlingene mellom EU og Norge og Norges EØS-kontingent er nå inne i sluttfasen. I den fireårsperioden som ligger bak oss har de tre Efta-landene, Norge, Island og Liechtenstein. betalt 1,3 milliarder euro for å få adgang til EUs indre marked. Kravet fra EU for de neste fire årene er på 1,8 milliarder kroner eller rundt 16 milliarder norske kroner.
EU har påpekt at det har vært for stor spredning i bevilgningene. De ønsker å effektivisere driften av fondene blant annet ved å redusere antallet. Bevilgningene fram til nå har vært gitt til åtte ulike formål. Arbeidslivsspørsmål har ikke vært en del av dette. Hvis Norge får gjennomslag for et slikt fond innebærer det at østeuropeisk fagbevegelse kan vente seg bidrag på flere hundre millioner kroner.
Etter fredagens forhandlingsmøte gikk UD ut med en pressemelding om kravet.
– Dette er i tråd med målsetninger i regjeringens vedtatte «Strategi for et anstendig arbeidsliv». Fondet vil kunne bidra til å øke trygghet og forutsigbarhet i arbeidslivet, og bidra til EØS-midlenes målsetting om å redusere økonomiske og sosiale forskjeller i Europa, uttalte utenriksminister Jonas Gahr Støre i pressemeldingen.
Utenriksdepartementet gir eksempler på tiltak som kan støttes: Arbeid i mottakerlandene knyttet til arbeidsmigrasjon, helse og sikkerhet på arbeidsplassen, EUs tjenestedirektiv, ikke-diskriminering og likestilling.
At Utenriksdepartementet prioriterer dette kravet i en pressemelding etter forhandlingsmøte, kan tyde på at de har fått et visst gjennomslag for kravet allerede.
LO har lenge vært opptatt av å få bevilget penger til østeuropeisk fagbevegelse, men sist det var slike forhandlinger, under Bondevik II-regjeringa, var det ikke mulig å få bevilget penger til et anstendig arbeidsliv i Øst-Europa. Det sto ikke på utenriksminister fra Høyre, Jan Petersens ønskeliste.
Det har også vært motstand mot en slik bevilgning i mottakerlandene hvor fagbevegelsen ikke har hatt noen høystjerne blant nyfrelste markedsliberalister i regjeringskontorene.
