Christina Halvorsen

christina.halvorsen@anb.no

– Jeg tror nesten ingen liker asylmottak. Alle tenker på hva som blir svaret fra UDI, om det blir positivt eller negativt. Hva hvis det blir negativt? Hva skal jeg gjøre da? Svaret kan endre livene våre. Jeg tenkte på det nesten hver dag i mottak, forteller Ahmad (16) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

– Må gjøre noe

Beskrivelsen danner et godt bakteppe for Redd Barnas nye bok «Mens vi venter». Der forteller barn og ungdom som bor på mottak og omsorgssentre i ulike deler av landet om ventetiden.

Ahad (11) råder voksne til å lese boka.

– Jeg tror det vil være interessant å lese den. Hør på hva vi har i hjertene våre, hva vi tenker på og hva som skjer i verden, sier 11-åringen til ANB.

– Vi voksne har mye å lære. Når vi har hørt, da vet vi, og da må vi gjøre noe med det, sier prosjektleder Maren Christensen Bjune i Redd Barna.

Venter på UDI

Under lanseringen av boka i Oslo torsdag, der flere av barna deltok, kom det klart frem at Utlendingsdirektoratet (UDI) er den sentrale instansen alle venter på.

Ida Børresen, direktør i UDI, var til stede under lanseringen.

– I UDI er vi også mennesker, og vi ønsker å ta alle som søker asyl veldig på alvor, og spesielt barna. Det er ikke så lett å gi dere den omsorgen dere trenger og som dere skal ha, men det er ikke deres ansvar, det er vårt, sa Børresen direkte henvendt til barna.

– Det vi kan gjøre bedre er å være raske på å ta avgjørelsene. Vi ser at tiden er en belastning, særlig for barna, sier Børresen.

– Viktig bok

Gunn Karin Gjul (Ap), leder i familie- og kulturkomiteen på Stortinget, anbefaler også andre å lese boka.

– Vi har ingen forutsetninger for å sette oss inn i hva dere har opplevd, fordi vi ikke har opplevd det. Alle i Stortinget, regjeringen, UDI og forvaltningen bør lese boka og sette oss inn i hvordan barna opplever situasjonen, sier Gjul.

Heikki Holmås (SV), leder av kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget, mener boka er viktig av flere grunner.

– Boka bidrar til at barn som er asylsøkere sin stemme blir hørt. Og i stedet for at asyl- og flyktningpolitikken i Norge skal handle om tall, så viser dere at den handler om mennesker. Når barna forteller sin historie er de med på å skape mer solidaritet, sier Holmås.

Han sier stemmene i boka kommer til å være viktige for regjeringen og Stortinget når det skal skrives en stortingsmelding om hvordan styrke situasjonen for barn på flukt.

– Eksperter på egen situasjon

Samtidig forteller barna i boka også om sine drømmer, tanker og hva som er viktig for dem. De forteller om møtet med myndighetene, om det viktige asylintervjuet, om savn og om lange netter uten søvn.

– Barn og unge er selv eksperter på sin situasjon, og deres løsninger på egne problemer er ofte bedre enn våre, sier generalsekretær Tove Wang i Redd Barna.

4.600 asylbarn

Over 4.600 barn er asylsøkere i Norge i dag, både sammen med familie eller som enslige mindreårige asylsøkere. Over 300 av dem har bodd her i over tre år.

– Disse barna har rett på god omsorg, utdannelse og et trygt liv. Dessverre får mange flyktningbarn ikke rettighetene sine innfridd, sier flyktningerådgiver Christine Rackwitz i Redd Barna.

Redd Barna mener blant annet at omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år må overføres fra utlendingsmyndighetene til barnevernet.

Kan planlegge nå

Ahmad klarte ikke tenke på framtiden sin mens han bodde i mottak.

– Men nå vet jeg at jeg blir her. Nå tenker jeg på hva jeg skal gjøre i fremtiden.

– Hva vil du jobbe med?

– Jeg skal studere til å bli byggingeniør, og så vil jeg starte mitt eget firma, smiler Ahmad. (ANB)