Christina Halvorsen

christina.halvorsen@anb.no

Det mener rusekspert og seniorrådgiver Njål Petter Svensson i Arbeids- og velferdsdirektoratet.

– Vil vi gjøre noe med rusproblemene, er vi nødt å satse på ungdom i mye sterkere grad. Det er for så vidt alle enige om, men når det skal settes inn tiltak rettes de nesten alltid mot de tyngste misbrukerne, sa Svensson på et seminar i regi av Forbundet Mot Rusgift fredag.

Fange opp ungdom

Han nevner i den forbindelse Nordlands-prosjektet «Ungdom i svevet».

– Dette er et meget godt prosjekt, som nettopp har som mål å fange opp ungdom som er i ferd med å gli ut, sier Svensson.

Svensson mener det ikke holder å snakke om tidligintervensjon, og slå sammen barndom og ungdomstid i forebyggingsøyemed.

– Ungdomstiden er jo en helst spesiell tid. Det er da de begynner å bryne seg mot foreldrene og gjøre opprør. Det er da de skal finne seg selv, og dette er som vi alle vet en veldig sårbar tid. Men i det norske hjelpeapparatet har ikke ungdomstiden fått noe særskilt fokus, mener Svensson, som har jobbet med feltet i over 40 år, blant annet i Helsedirektoratet, Sosialdepartementet og nå i Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Øremerke midler

Svensson mener derfor flere konkrete tiltak må settes inn for å fange opp ungdommer som er i risikosonen for å utvikle rusproblemer.

– Jeg mener det må øremerkes midler til forebyggende arbeid i kommunene. Ungdomstiltakene er ikke lovbestemte, og erfaringer fra flere kommuner viser dessverre at når kommunebudsjettene skranter, blir sårbare ungdommer salderingsposten.

Kommer ikke på kontoret

Ungdom som er mest risikoutsatt tropper ikke opp på kontoret til offentlige etater, påpeker Svensson.

– Derfor må offentlige etater ut på gata og drive oppsøkende virksomhet. Det må drives tett individuell oppfølging. Dette forutsetter mer ambulerende virksomhet og flere tilbud til ungdommene utenom normal arbeidstid. Jeg ser at akkurat det er en utfordring, men det må til, mener Svensson.

Bedre samhandling

Han mener også spesialisthelsetjenesten og kommunene må samhandle bedre.

– Spesialisthelsetjenesten må kunne gå ut og jobbe sammen med kommunene, som er de som skal løse problemene etter hvert. De ulike nivåene må enes om at ungdommene er deres felles bord, påpeker Svensson.

– Til slutt må vi kanskje spørre oss selv: Hvorfor er det så mange ulykkelige barn og ungdom i de nordiske velferdsstatene, sier Njål Petter Svensson. (ANB)