Det er konklusjonen fra det såkalte klimatilpasningsutvalget som mandag avla rapport for miljøvernminister Erik Solheim (SV).

– Når vi nå bygger for framtiden, må vi ta høyde for økte vannmengder som følge av nedbør og stigende havnivå. Dette vil innebære store kostnader, men det vil bli enda dyrere om vi ikke tar høyde for dette, sier utvalgsleder Oddvar Flæte.

Et våtere klima stiller strengere krav til vann- og avløpssystemene, og faren for råteskader vil øke. Flere tilfeller av stormflo, skred og flom gir økt risiko for bygninger, kraftforsyning, veinett og jernbanelinjer.

– Hvor hardt vi blir rammet av klimaendringene, henger nøye sammen med hvor mye temperaturen stiger. Den kan vi bare påvirke ved å kutte i utslippene av klimagasser, sier Flæte, som til daglig er fylkesmann i Sogn og Fjordane.

Utvalget har lagt til grunn en temperaturstigning på mellom 2,3 og 4,6 grader innen år 2100.

– Gode forutsetninger

Mer nedbør gir også mulighet for økt verdiskapning i kraftsektoren, nærmere bestemt på mellom 5 og 16 milliarder kroner årlig, anfører utvalget.

– Vi har gode forutsetninger for å håndtere et endret klima. Men vi må ta klimaendringene på alvor og komme i gang med et offensivt tilpasningsarbeid, sier Flæte.

– Hvis ikke kan klimaendringene føre til tap av verdifull natur og utgjøre en fare for liv og helse, understreker han.

Det er første gang et regjeringsoppnevnt utvalg tegner et samlet bilde av konsekvensene klimaendringene kan få for norsk natur, samfunn og næringsliv.

Miljøvernministeren berømmer Flæte-utvalget for å ha gjort en grundig jobb.

– Utredningen gir nyttig kunnskap om hvordan vi kan tilpasse oss klimaendringene, som påvirker alle sektorer fra landskapet og havet til veier, bygninger og folkehelse, sier Solheim.

Et varmere klima vil også sette allerede truede arter på nye prøver. Spesielt utsatt vil artsmangfoldet på høyfjellet og i nordområdene være.

– I dag når vi ikke de nasjonale miljømålene som blir fastsatt. Vi skusler bort arter uten å ta ansvar for ettertida, sier Flæte.

Kommunene

Fagforeningen Naturviterne, som organiserer akademikere med naturvitenskapelig utdanning og kompetanse, mener norske kommuner har en nøkkelrolle med tanke på å planlegge for et endret klima.

En rekke kommuner har allerede utferdiget egne klimaplaner, men Naturviternes leder Finn Roar Bruun frykter at disse dokumentene ikke brukes i den utstrekning de bør.

– Lokalpolitikerne må ta disse planene på alvor og våge å si nei til lukrative byggeprosjekter på tomter som er utsatt for klimaendringer, sier han til NTB.

Også Flæte-utvalget peker på at kommunene må ta mye av ansvaret for samfunnsplanleggingen, ikke minst gjennom arbeidet med byggesaker og arealplanlegging.

– Kommunene er i frontlinjen når det gjelder å håndtere konsekvenser av klimaendringer. Vi foreslår både en styrking av kompetansen, mer ressurser og bedre planverktøy. I tillegg bør de statlige retningslinjene blir tydeligere, sier Flæte. (ANB-NTB)