Han vil tenke nytt foran toppmøtet i Cancun.

– I påvente av en ny, stor og forpliktende internasjonal avtale, må vi prøve å utvikle samarbeid mellom grupper av land. For eksempel kan nordiske land samarbeide med noen utviklingsland om sektorvise klimatiltak, sa Stoltenberg i sitt innlegg under Zeros klimakonferanse på Gardermoen mandag.

Han ser for seg at nordiske land betaler for utslippsreduserende tiltak innen en bestemt sektor som dermed får et definert utslippstak. Til gjengjeld skal de betalende land få godskrevet egne utslipp av klimagasser selv. Dette kan for eksempel skje innen kraftsektoren, sementindustrien eller for oljeraffinerier.

– Slike sektorvise og gruppevise avtaler skal ikke erstatte den store klimaavtalen, men vi kan ikke sitte stille mens vi venter på den, sier Stoltenberg til NTB.

– Skalkeskjul

Natur og Ungdom mener Jens Stoltenbergs plan i realiteten er et skalkeskjul for økte klimagassutslipp.

– Ideen til Jens gjør at de rike landene kan fortsette å øke sine utslipp så lenge de betaler for at u-landene skal kutte sine. Det er ikke rettferdig. Norge må slutte å lete etter løsninger hvor de rike landene kan fortsette å forurense, sier Tage Erlend Tellnes, fagmedarbeider i Natur og Ungdom.

Stoltenberg understreker at industrilandenes utslippsmål må skjerpes dersom store gruppevise avtaler kommer i stand.

– Hvis for eksempel skog kommer inn i en ny klimaavtale, må vi skjerpe våre utslippsmål. Da må vi være karbonnegative og ikke bare karbonnøytrale i 2030, fastslår Stoltenberg.

Lederen for FNs klimapanel Rajendra Pachauri har ingen innvendinger mot det norske initiativet, og ser det ikke som et forsøk på å undergrave de internasjonale forhandlingene.

– Dette initiativet er absolutt ikke i opposisjon til de internasjonale klimaforhandlingene. Hvis nasjonale myndigheter, lokale myndigheter, bedrifter eller enkeltpersoner er overbevist om at det gjelder å handle, er det nettopp det de bør gjøre, sier Pachauri til NTB.

– Har en effekt

Stoltenberg mener erfaringene med regjeringens regnskogsatsing viser at bi- eller multilaterale klimaavtaler gir resultater.

– Vi har fått til store utslippskutt, rundt 25 milliarder kroner er kommet på bordet, og det er slett ikke bare Norge som bidrar, sier han.

Ifølge statsministeren er dagens system med CDM-kvoter gjennom den såkalte grønne utviklingsmekanismen, altfor byråkratisk. For å få kvoter gjennom dette systemet må man godtgjøre at for eksempel et vindkraftprosjekt i Kina erstatter et forurensende kullkraftverk.

– Dette krever store godkjenningssystemer som tar mye tid. Et tak på utslippene innen for eksempel kraftsektoren, vil gjøre at man får betalt for alle reduksjoner. Det er et mye enklere og sikrere system, hevder Stoltenberg.

Han ser ikke særlig lyst på muligheten for et massivt gjennombrudd under klimatoppmøtet i Cancun i Mexico.

– Jeg er mindre optimistisk enn på lenge. Alle land er for å redusere utslippene av klimagasser, men det skjer ingenting fordi de færreste vil ta kostnadene ved utslippsreduserende tiltak, sier statsministeren.

Han har likevel tror på framgang innen skogbevaring, finansiering av klimatiltak i utviklingsland og teknologi.

– Men det er en viss fare for at disse tingene kobles sammen, og at enkelte land vil motsette seg en avtale på ett område før det er enighet om avtaler på andre områder. Det må vi prøve å unngå, sier han. (ANB-NTB)