Helse og utdanning
sym@lomedia.no
Vi blir for gamle i dette landet. Hvis alt går bra, vil jeg selv bli en del av den store eldrebølgen som barn og barnebarn må håndtere enten de vil eller ei. Halvparten av den norske arbeidsstyrken kan da måtte bli helsearbeidere i en eller annen form. Utfordringen er at mange unge har andre yrkesplaner enn å skifte bleier på sine foreldre, besteforeldre og oldeforeldre. Derfor er det helt nødvendig at voksne mennesker får anledningen til å videreutdanne seg til helsefagarbeidere og sykepleiere. Selv om arbeidsgiverne har alle muligheter til å legge forholdene til rette for en slik kompetanseutvikling, må også myndighetene ta ansvar. Det er helt nødvendig å få på plass en fi nansieringsordning, som sikrer at etter- og videreutdanning blir mulig for alle voksne, uavhengig av arbeidsgivere og egen lommebok.
Uten en slik mulighet til å fi nansiere livsopphold vil LOs nye prosjekt med kompetansetillitsvalgte, ha mindre sjanser til å lykkes. I dag er det slik at de som allerede har utdanning, er de som i størst grad benytter anledningen til å skolere seg videre. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen erkjenner at vi har et klassesamfunn når det gjelder utdanning, og at skjevheten forsterkes i etterutdanningssystemet. Hun har derfor utfordret LO til å hjelpe til med å tette dette gapet. Klarer fagbevegelsen å få de kompetansetillitsvalgte til å fungere ute på arbeidsplassene, vil det være et viktig bidrag.
Men helse er det mest alvorlige klasseskillet i Norge. Det går nesten ikke en uke uten at mediene berører tema på en eller annen måte. Sist var Aftenposten ute og skrev om folks matvaner som følger det klassiske klasseskille mellom de som har god utdanning og god lønn. Langt på vei dreier det seg om det store grunnfjellet i fagbevegelsen og ikke minst de mange som ikke er inkludert i arbeidslivet. Merkelig nok har fagbevegelsen i liten grad sett på helse som et klassespørsmål og en utfordring for LO og forbundene. Unntaket er naturligvis kampen for bedre arbeidsmiljø og utdanning.
Skal vi klare å unngå at vi går fra et velferdssamfunn til et pleiesamfunn, må det forebyggende arbeidet styrkes. Et enda mer menneskelig arbeidsliv er naturlig nok viktig. Men vi snakker også om kosthold, mosjon, mindre røyk og alkohol. Kanskje helsestatsråden bør følge Kristin Halvorsens eksempel, og utfordre fagbevegelsen til å bedre helsetilstanden til de fagorganiserte?
(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr 16/2010)
