Svein-Yngve Madssen, LO-Aktuelt

sym@lomedia.no

I Norge er mørkeblå regjering bare en framtidig teoretisk mulighet ut fra bekymringsfulle meningsmålinger. Ute i Europa blåser det en høyst merkbar høyrevind; flere steder er den populistisk og med iskalde rasistiske gufs. Jøder, muslimer, sigøynere og den diffuse sekkeposten «innvandrere» diskrimineres og trakasseres. Dette skjer samtidig som velferdsordninger kuttes og arbeidsplasser forsvinner. For mange unge europeere framstår framtida som mørk og usikker. Historien kan fortelle oss at det gir ytterligere grobunn for nasjonalisme, rasisme og høyrepopulisme.

Det spørsmålet mange stiller er om vi nå ser slutten på den europeiske velferdsmodellen? Hvis det er riktig er det all grunn til å være urolig. Da kan vi stå foran en turbulent periode med dramatiske økonomiske og sosiale forskjeller. Samtidig er det lov å håpe at velferdsmodellens grunnverdier har sterke nok røtter til å overleve. Den britiske fi nansministeren George Osborne understrekte i sin presentasjon av regjeringens kuttliste, at de verner helse, utdanning, forsvar og infrastruktur. Og den liberal/konservative regjeringen styrker uhjelpen. Men Osborne var krystallklar på behovet for å reformere velferdssystemet.

Det som skjer i Storbritannia har en tendens til å ha smitteeffekt. Under jernkvinnen Margaret Thatchers regjeringstid, opplevde også Norge en høyrevind som på en rekke områder liberaliserte og endret det norske samfunnet. Skulle vi om tre år bli styrt av duoen Siv Jensen og Erna Solberg vil nok mange tenke nostalgisk tilbake på tida med Kåre Willoch som statsminister. Tilsvarende kutt som britene nå opplever er uaktuelle i Norge. Men fl ere mener at den britiske statsministeren David Cameron benytter de store budsjettunderskuddene til en dramatisk kursendring som er politisk og ikke økonomisk motivert. Da er det snakk om ideologi.

Og i motsetning tili Norge er fagbevegelsen neppe sterk nok til å være en motvekt. Margaret Thatcher klarte eff ektivt å svekke britisk LO sin makt. Siden den gang er TUC sitt medlemstall og organisasjonsgrad nesten halvvert. Ved å fjerne en halv million off entlig ansatte briter vil medlemstallet rase i den sektoren hvor fagbevegelsen fremdeles har tyngde. Hva Høyre og Fremskrittspartiet eventuelt vil gjøre i regjeringsposisjon kan vi bare frykte. Men det er ingen hemmelighet at de ikke er spesielt glade i en livskraftig offentlig sektor. Det kan kommunalt ansatte få merke på kroppen etter kommunevalget om et knapt år.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 17/2010)