– Ordningen gjorde det mulig å innrette seg slik at man med arbeid og pensjon kunne få vesentlig høyere samlet inntekt enn det som var den gjeldende stortingsgodtgjørelsen til enhver tid. Jeg sier ikke at det var i strid med loven, men det skapte en del forbauselse, sa tidligere statsminister og stortingspresident Thorbjørn Jagland (Ap) da han vitnet i pensjonsbedragerisaken i Oslo tingrett mandag ettermiddag.

Han ville ikke utdype eller gjenta sine synspunkter overfor pressen da han hadde gitt retten sitt vitneprov i bedragerisaken mot de tidligere stortingsrepresentantene Magnus (Sp) Stangeland og Anders Talleraas (H).

De to hadde inntekter på flere hundre tusen kroner ved siden av stortingspensjonen. Talleraas hadde i flere påfølgende år utbetalt over én million kroner i samlede inntekter.

– Måtte ut av Stortinget

Jagland bekreftet at han skjønte den gullkantede pensjonsordningen måtte endres på en grunnleggende måte da han innså hvordan ordningen var innrettet og hvor dårlig den ble etterfulgt og kontrollert av Stortingets pensjonsstyre.

– Dette var jo den eneste pensjonsordningen hvor pensjonistene selv bestemte hvordan sakene skulle være. Håndteringen av ordningen førte til min konklusjon om det som nå er blitt en realitet, nemlig at ordningen måtte overføres til Statens pensjonskasse, sa Jagland.

Stortingsrepresentantene er i dag omfattet av en pensjonsordning som i større grad samsvarer med den andre arbeidstakere har. Administreringen av ordningen er tatt ut av Stortingets hender, som en direkte konsekvens av opprullingen til Riksrevisjonen og Stortingets eget ekspertutvalg.

Kritikkverdige forhold

Thorbjørn Jagland (Ap) er i dag generalsekretær i Europarådet, men var stortingspresident da han våren 2008 fikk beskjed om at Riksrevisjonen hadde begynt å kikke pensjonsstyret i kortene. Den granskingen endte i avdekkingen av flere kritikkverdige forhold ved håndteringen av stortingspensjonen. Ikke bare var det så å si null kontroll med den, flere tidligere representanter ble mistenkt for å ha misbrukt ordningen.

Jagland begynte imidlertid å se på Stortingets ordning allerede da regjeringen startet arbeidet med pensjonsreformen. Han mente det ville tvinge seg fram en harmonisering med forestående endringer i tjenestepensjonssystemet ellers i samfunnet.

– Jeg fikk et helt klart bilde av kriteriene i ordningen, men skjønte etter hvert at det ikke var så enkelt, sa Jagland med henvisning til at usikkerheten rundt stortingspensjonistenes rettigheter og plikter er blitt tema for domstolen.

– All inntekt skulle med

Det kunne imidlertid ikke være noen tvil, mente Jagland, om at det omstridte begrepet «tilsvarende inntektsgivende arbeid» siktet til alle pensjonsgivende og skattepliktige inntekter av arbeid. Men kunne ikke ha sporadiske og uforutsette inntekter som oversteg pensjonsbeløpet på to tredjedeler av stortingslønna og man kunne ikke ha fast offentlig stilling fordi Stortinget ville unngå at en person fikk to ytelser fra det offentlige samtidig, ifølge Jagland.

– Det var ikke så vanskelig å få denne forståelsen. Det står i lovteksten, forarbeidene, referater fra debatten og annet skriftlig materiale, sa Jagland. (ANB-NTB)