Odd Holtenes Andreassen

Dette dokumentet etablerte fem priser som skulle bli redskaper for en endring av verden ved hjelp av vitenskap og nye tanker om organiseringen av vår miserable situasjon. Alle disse prisene bar Nobels navn – medisin, fysikk, kjemi, litteratur og arbeid for fred. Det var den siste – fredsprisen – som skulle bli den mest kjente og omdiskuterte. Og denne skulle deles ut av en komité som det norske Storting skulle oppnevne.

Mye av diskusjonen omkring Nobels fredspris har dreid seg om hva Alfred Nobel ville med denne spesielle prisen. Hva tenkte han var nødvendig for å skape fred mellom nasjonene?

Nobel var en internasjonalt tenkende mann og en mann som forsto at det måtte en internasjonal politisk kamp til for å oppnå hva menneskene ville: varig fred mellom folkene.

Og de viktigste redskaper for å erobre dette var etter hans mening «brorskap mellom folkene, nedrustning og fredskongresser».

Det er viktig å forstå at dette var deler av hans tenkning Det er ganske naturlig at en tildeling av denne prisen må være i samsvar med denne tenkning. Alt annet vil være i strid med Nobels intensjoner og mål. Og kanskje også faktisk juridisk sett ulovlig.

Dette fører meg fram til å undres over at ikke komiteens sammensetning er gjenstand for større oppmerksomhet. Komiteen må være fri fra det partipolitiske apparat og samle mennesker som er spesielt kunnskapsrike med hensyn til fredsspørsmål.