Hardkjør mot uførekutt
Raymond Johansen bestiger talerstolen på Kartellkonferansen. Aps partisekretær snakker mye om hvordan de rødgrønne skal vinne valget. Om faren med Høyre og Frp. Andre er mer opptatt av uføretrygd.
kristian.brustad@lomedia.no
I salen på kartellkonferansen sitter folk som kan være nøkkelen til om de rødgrønne vinner valg eller ikke. Uten engasjement fra fagbevegelsens fremste tillitsvalgte, er løpet trolig kjørt for en ny regjeringsperiode. Men folk i salen er bekymret. Blant annet for uføremeldinga som er på vei.
Rause velferdsordninger
NTLs forbundsleder John Leirvaag er stort sett enig med Johansen. Han deler bekymringen for det som skjer ute i Europa.
- Vi hører stadig om kutt i land etter land. Våre fagforeningskamerater opplever kutt i 20 prosent i lønninger fra en dag til en annen. Da er det viktig at vi står fram med et klart alternativ til kuttismen vi ser ute i Europa. At vi fortsatt kan ha rause velferdsordninger, sier Leirvaag.
Blant annet når det gjelder uføre.
- Her kom vi skjevt ut i debatten. Jeg skulle ønske debatten dreide seg om arbeidsliv. Et arbeidsliv som uføremeldinga kunne åpne døra til. For det handler om de som står utenfor arbeidslivet. Det som burde vært essensen i en uføremelding.
Leirvaag advarer mot å kutte i uføretrygden.
- Jeg håper dere ikke kutter. Og skulle dere på død og liv kutte noe sted, så har jeg et forslag til dere, nemlig å kutte kontantstøtta, sier Leirvaag.
Språk
Forbundssekretær i NTL, Dag Westhrin, mener det handler om mer en penger. At det også handler om hvilke ord man bruker. At folk føler seg utenfor, føler seg tilsidesatt, fordi ordbruken er diskriminerende.
- Vi må være rause. Også i språket. Det at du er ufør, betyr ikke at du er utenfor. For er du utenfor har du ikke samme verdien som ”oss andre”. Vi må være forsiktige med språket, konkluderer Westhrin.
For han mener ordbruken vitner om at de som er uføre faktisk er utenfor.
- Ordbruken nå forteller folk at de står utenfor, og at de ikke har den samme verdien som oss. Vi må passe på at alle i Norge føler seg inkludert. Uansett om vi har arbeid eller ikke, sier Westhrin.
På lag
Hovedkasserer i NTL Anita Busch er mest opptatt av å ha Ap på lag. Ikke som fiende.
- Kjøpkraften til oss innenfor arbeidslivet har økt jevnt. Vi har det godt. Det er viktig for oss å ha et Ap som spiller på lag med oss. Men i perioden dere har regjert har forskjellen på de med lavest inntekt og de med høyest inntekt økt dramatisk, poengterer Busch.
Hun mener det er svært viktig å beholde likhetstanken i samfunnet, om Ap og fagbevegelsen fortsatt skal være ”bestevenner”.
- Det er viktig å beholde likhetstanken, sier Busch og penser over på uføre.
- Vil dere la de unge, de under 30, beholde uføretrygden eller vil dere tvinge dem over på andre støtteordninger, sier Busch.
- Se mennesket
Postkoms Steinar Nørstebø er opptatt av at regjeringen ikke må glemme enkeltmennesker. Særlig om de rødgrønne har planer om å vinne valget i 2013.
- Vi må i felleskap vise til hva vi har fått til. Da må vi se enkletsmenmnesket, og ikke bli systemforsvarere. Når det er sagt har vi sett så mange som har fått det tøft under den uføreordningen vi har i dag. Da må vi ikke gjøre det verre, sier Nørstebø.
Klasseskille
Der har også Postkoms leder odd Christian Øverland noe han vil ha sagt. Han mener nemlig at de rødgrønne kan være i ferd med å dytte mennesker ”nederst ved bordet” enda lenger bort. Nemlig ved å legge ned bankplikten på postkontorene. Øverland poengterer at noen som bruker posten til banktjenester er mennesker som forretningsbankene ikke vil ha som kunder.
- Det er lett å være nikke enig til mye av det positive regjeringen har fått til, men jeg må minne Ap om at det fortsatt er en del områder å ta tak i. I Aps kamp for å unngå utvidet klasseskille i Norge, må dere se på bank og betalingstjenester, sier Øverland.
De svakeste
Han mener Aps kan risikere å si ja til at grupper mister muligheten til å betale sine regninger, og dermed falle helt utenfor.
- Forsvinner bankplikten, risikerer folk å havne i situasjon der de ikke får mulighet til å betale sine egne regninger. Dette gjelder de svakeste gruppene i samfunnet, og for eksempel folk som ikke har norsk statsborgerskap, framhever Øverland.