JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Sannheten om «mønsterbedriften» Bekken og Strøm

I et leserinnlegg i 11. november skriver Sven Strøm om mønsterbedriften sin. Han velger å gjøre et poeng av at bedriften følger arbeidsmiljøloven (AML). Er ikke alle norske og utenlandske eiere pliktig til å gjøre det?

Usannhetene er mange, og vi ønsker med dette å belyse de reelle fakta som foregår ved denne bedriften.

Det vil ta for lang tid å komme inn på alle bruddene, men la oss ta for oss noen av paragrafene som ikke etterfølges.

Kapittel 3: Virkemidler i arbeidsmiljøarbeidet

Sitat: «For å sikre at hensynet til arbeidstakernes helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det utføres systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid på alle plan i virksomheten. Dette skal gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte» sitat slutt.

Paragrafen sier mye mer enn dette. Poenget er at dette overhodet ikke etterfølges. Dette er vel heller ikke så rart, da arbeidstakerne og tillitsvalgte ikke er det Bekken og Strøm ønsker å samarbeide med.

Verdt å merke seg er § 3-3 som bl.a. omtaler bedriftshelsetjenester. Her sies det at «Arbeidsgiver plikter å knytte bedriftshelsetjeneste til virksomheten dersom risikoforholdene i virksomheten tilsier det, vurderingen av om slik plikt foreligger skal foretas som ledd i gjennomføringen av det systematiske helse, miljø- og sikkerhetsarbeidet» sitat slutt.

Ingen har på noen måte vært delaktig i slike vurderinger de siste årene. Videre omtales bla: Vurdering av tiltak for fysisk aktivitet. Plikt for arbeidsgiver til å gjennomgå opplæring i helse, miljø og sikkerhetsarbeid og Plikt til å legge forholdene til rette til varsling. Heller ikke på disse punktene har det blitt iverksatt tiltak.

§ 4-3. Krav til det psykososiale arbeidsmiljøet

Hele paragrafen er jo interessant, men la hos bruke punkt 3. «Arbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden» sitat slutt. Det er ingen tvil om at dette ikke følges. Spesielt ille ble når ansatte organiserte seg og krevde tariffavtale. Dette førte til veggoppslag med trusler om at dette kunne føre til negative konsekvenser for den enkeltes arbeidsplass. Vi har også eksempler på at ansatte som har opponert mot eierne har blitt satt til andre jobber enn de er kvalifisert for.

Flere av de ansatte valgte å trekke sitt medlemskap i foreningen pga muntlig og skriftlig advarsler om at arbeidsplassen deres ville stå i fare ved fortsatt krav om tariffavtale. Noen har også blitt tilbudt høyere lønn ved utmeldelse.

§ 6. Plikt til å velge verneombud

Paragrafen er lang, derfor må vi konsentrere oss om punkt 2. Sitat: «Antallet verneombud fastsettes i forhold til virksomhetens størrelse, arbeidets art og arbeidsforholdene forøvrig. Dersom virksomheten består av flere atskilte avdelinger, eller arbeidet foregår på skift, skal det i alminnelighet velges minst ett vernombud for hver avdelig eller hvert skiftlag. Hvert verneområde skal være klart avgrenset og må ikke være større enn at verneombudet kan ha full oversikt og ivareta sine oppgaver på forsvarlig måte» sitat slutt.

Bedriften har ett verneombud og mange avdelinger. Klart brudd. Når det gjelder resten av paragrafen så forekommer det flere brudd: Bl.a. manglede opplæring (40 timers kurs), og manglende samarbeid mellom arbeidsgiveren og verneombudet.

Kapittel 7. Arbeidsmiljøutvalg

Virksomheten har plikt til å opprette Arbeidsmiljøutvalg (AMU), og i 2009 ble de pålagt å opprette et slikt. De ansatte har siden den gang ikke hørt fra dette organet, og det har heller ikke avholdt møter. Klart brudd igjen.

Som det siste eksempel på klart brudd på AML trekker vi fram § 8. Informasjon og drøfting.

Denne paragrafen overholdes overhodet ikke. Den går inn i kjernen av deres motstand mot arbeidsfolk og deres rettigheter, nemlig drøftingsplikten, opplysningsplikten og forhandlinger.

Arbeidsmiljøloven er klinkende klar på dette området.

Sitat fra punkt 1 «I virksomhet som jevnlig sysselsetter minst 50 personer skal arbeidsgiver informere om og drøfte spørsmål av betydning for arbeidstakeres arbeidsforhold med arbeidstakeres tillitsvalgte» (uthevet av oss).

Dette har aldri funnet sted. Ganske enkelt fordi de ikke anerkjenner tillitsvalgte, og det soleklare faktum at de anser dette for å være et angrep på deres livsverk og styringsrett.

Paragraf 8 er ikke på langt nær så omfattende og forpliktende som organiserte arbeidere har gjennom hovedavtalen, men den gir arbeidsfolk et lite innblikk og innsyn i bedriften de arbeider i.

Arbeidsgiver har gitt mange uttalelser hvor de argumenterer for at de ansatte ikke trenger tariffavtale fordi de følger AML.

Ved denne korte gjennomgangen har vi vist at Bekken & Strøm ikke etterlever AML. AML og tariffavtale er definitivt ikke det samme. AML sikrer arbeidstakerne mot rovdrift på arbeidskraften og helsa vår, og har en viss innflytelse på arbeidsmiljøet. Den har ingenting med lønn, forhandlingsrett, sluttvederlag og AFP å gjøre.

Det er dette det dreier seg om for oss ansatte. Vi vil ha forhandlingsrett og bedriftsdemokrati. Vi vil ha forutsigbarhet i arbeidet vårt, og vi vil ganske enkelt ikke bli forskjellsbehandlet. Vi vil ikke ha bonusordninger som belønner kun de friske, raske og medgjørlige, og som straffer dem som må være hjemme pga barns sykdom eller som har annet gyldig fravær. Vi vil ha Hovedavtalens bestemmelser som beskytter oss arbeidstakere mot bl.a. trakasseringer. Situasjonen vi nå har kommet opp i er ikke ønskelig. Vi ønsker oss en god arbeidsplass, et godt arbeidsmiljø, og et godt samarbeid med arbeidsgiver.

Annonse

Flere saker

Annonse