CHRISTINA HALVORSEN

Frode Geitvik forteller sin historie i forbindelse med Avisenes Nyhetsbyrås (ANB) sak om psykisk helse i arbeidslivet onsdag. En ny undersøkelse viser nemlig at rundt halvparten av de spurte tror en kollega med psykiske vansker ville møte mangelfull tilrettelegging på jobben.

Følte seg frisk

For Frode Geitvik var det motsatt. Sommeren 2001 var han utsatt for en trafikkulykke. På en sykkeltur i Nordmarka i Oslo kolliderte han med en moped og pådro seg flere brudd i hodet, ribbeina og hoften. Skadene var svært omfattende, men med trening og rehabiliteringsopphold gikk det bedre og bedre. Geitvik begynte etter hvert å føle seg frisk og klar for arbeidslivet igjen. Ett år etter ulykken ble han ansatt som informasjonsdirektør i Hafslund. Men snart viste det seg at det ikke var så greit å komme tilbake som han hadde trodd.

– Jeg fikk fort vondt i hodet og følte at jeg ikke klarte noen ting. Da jeg fikk beskjed om at jeg aldri kom til å bli som før, var det temmelig deprimerende, og jeg fikk meg vel det som kalles en psykisk knekk. Det føltes håpløst, og jeg var der at jeg ville si opp jobben. Jeg var en rimelig høyt profilert leder på den tiden, og jeg så meg selv som helt ubrukelig. Så jeg gikk til daværende konsernsjef Rune Bjerke og sa at han ikke kunne bruke meg, forteller Geitvik.

Fleksibiliteten avgjorde

Men konsernledelsen var ikke interessert i hva Geitvik ikke kunne, ifølge Geitvik.

– Bjerke sa: Nå tar vi det herfra, du jobber så mye du klarer og så ser vi hvordan dette går, forteller Geitvik.

Det snudde opp ned på situasjonen.

– Dette var jo en helt fantastisk måte å respondere på. Hadde jeg blitt møtt med en respons av typen: «Ja, du får nok gå til legen, skaff deg en sykmelding», så er det ikke sikkert jeg hadde kommet tilbake i det hele tatt, men blitt ufør, tror Geitvik.

Lønnsomt for arbeidsgiver

Geitvik innser at han kanskje er blant de «heldige».

– Jeg skjønner jo at jeg ikke må gå rundt og innbille meg at alle får samme behandling som meg. Jeg hører jo mange skremmende historier om folk som har vært sykmeldte som kommer tilbake bare for å se at plassen deres er ryddet. Å være en profilert direktør og bli syk er tross alt noe annet enn å bli syk i et stort system. Men holdningen og fleksibiliteten jeg ble møtt med kan man møte alle med. Det tror jeg arbeidsgivere tjener på i sum, selv om det der og da kan oppleves vanskelig å løse individuelle utfordringer og problemstillinger som vanskelig kan kategoriseres, utfordringer som strekker seg lenger enn en brukket arm, sier han.

Viktig kompetanse

Nåværende konsernsjef i Hafslund, Christian Berg, som var nestleder i konsernet da Geitvik ble ansatt, sier det var viktig for konsernet å beholde Geitvik, selv om han ikke kan jobbe fullt.

– Han har en kompetanse som er kjempeviktig for oss. Og vi skjønner at det verste vi kan gjøre er å gi han arbeidsoppgaver som krever 100 prosent tilstedeværelse til enhver tid. Da handler det om tilrettelegging. At vi sammen kan få noe positivt ut av det, er kjempebra. Vi prøver å gjøre det til en generell holdning, og jeg tror også dette gjelder i Hafslund generelt, at det ikke bare er et enkelttilfelle, sier Berg til ANB.

Takknemlig

Geitvik blir aldri helt frisk etter ulykken, og det har han forsonet seg med. I dag jobber han 50 til 70 prosent og er direktør for samfunnskontakt. Han er svært takknemlig også overfor medarbeiderne sine.

– Det har jo noe med holdninger å gjøre. En ting er en positiv grunnholdning i ledelsen, som selvsagt får ringvirkninger. Men hvis ikke medarbeiderne mine den gangen også hadde vært med på laget, så hadde det blitt vanskelig. Både de og sjefene mine hadde bestemt seg for at de ville ha meg tilbake. Hafslund reddet skinnet mitt, sier Geitvik. (ANB)