Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

Lørdag 13. november skrev Anders Heger, forlegger og kommentator, en sak i Dagsavisen med tittelen NIMBY. Heger påpekte at dette er et akronym – det vil si et ord skapt av de første forbokstavene i en rekke andre ord. NIMBY stammer fra USA og står for Not In My Back Yard. Ett av Hegers temaer var striden om hvor USAs ambassade skal ligge. Det kunne like gjerne vært spørsmål om hvor andre terrormål eller for eksempel bråkete barnehager skal ligge. For meg er spørsmålet hvor vi skal plassere fengslene våre. Det koker til syvende og sist ned til NIMBY alt sammen.

For en del måneder siden fant kriminalomsorgen ut at vi trenger egne barnefengsler her til lands. 15-18 åringer kan ikke sitte fengslet sammen med voksne og hardbarkede kriminelle, de må få egne fengsler, mente kriminalomsorgen. Ett i Bergen og ett i Oslo. Dette mener kriminalomsorgen fortsatt.

I Oslo fant de rask ut at lokalene til overgangsboligen i Arupsgate kunne brukes til barnefengsel. Dermed måtte overgangsboligen finne nye. Valget falt på Stav Gjestegaard eller Kasjotten i Skedsmo kommune. Stedet har tidligere vært både distriktsfengsel og pleiehjem for sinnslidende kvinner, og ser med sine røde mursteiner fra utsiden ut som en blanding av fengslene i Larvik og Horten. Kort sagt: Hadde det ikke stått «Hotell» på fronten, ville vi ha trodd det var helt andre mennesker enn gjester på innsiden.

Kriminalomsorgens valg ble imidlertid ikke applaudert av lokalbefolkningen. Det ble arrangert åpent møte, naboene til Kasjotten var i harnisk og nærmest skrek ut sin vrede.

Kriminalomsorgen var til stede. Ifølge rapportene skalv hun også. Rådmannen i Skedsmo kommune anbefalte at Statsbygg skulle få gjøre om dette til overgangsbolig, eller fengsel som det altså i realiteten er snakk om. Flertallet av kommunepolitikerne turte imidlertid ikke annet enn å følge lokalbefolkningen og stemte 29. september i år nei til overgangsbolig.

Justisdepartementet klager ikke på kommunestyrevedtaket og fortsetter letingen etter et annet såkalt egnet lokale, mens eierne av Kasjotten har via advokat påklaget vedtaket.

Hvor plasseres det uønskede, men nødvendige? spør Heger i ovennevnte lørdagsutgave av Dagsavisen – et godt spørsmål. For fengsler skal vi ha, det er jeg ganske overbevist om at beboerne på Stav – eller Skjetten for deg som ikke er lokalkjent – også vil ha. Poenget for dem er antagelig at fengslene ikke skal ligge i nabolaget. Det ønsker nemlig de færreste.

Konflikten på Stav ser ut til å være temmelig fastlåst. Og det pleier den å bli i lignende tilfeller på de fleste andre steder i landet også. For det dreier seg sjølsagt om NIMBY.

Hvis ikke det uønskede kan plasseres i mitt nabolag, hvorfor er det da nødvendig å plassere det i en annens nabolag? Svaret kan fort bli at det ikke er nødvendig i det hele tatt. For ingen tar jo med seg søpla i gangen sin og setter det i gangen hos andre. Eller gjør vi det?

Det skremmende med dette svaret er at overført på eksempelet fra Stav kan det i siste konsekvens bety at fengsler ikke er nødvendige. Og da er vi på ville veier, mener mange. Jeg er nå ikke så sikker på det, men det er en annen og litt mer plasskrevende historie.