Kan vi stole på Wikileaks?
Makteliten i verden rystes nå av Wikileaks avsløringer. Pressen omfavner stoffet, men kan vi stole på våre kilder?
nina.hanssen@lomedia.no
Dokumentene som ble lekket i forrige uke skal være diplomatiske notater, og inneholder mange sensitive utenrikspolitiske temaer. Særlig i USA river mange nå seg i håret og diplomater sliter med å få folk i tale.
Journalistprofessor Sigurd Allern gikk i helgas Klassekampen ut og advarte mediefolk om fallgruver ved ukritisk bruk av Wikileaks-avsløringene. Allern mener det er problematiske sider ved at mange pressefolk nå ønsker å være gravejournalister og bruker Wikileaks nærmest som bibelen.
Jeg skal ikke gjøre som spesialkomitéen i Storbritannia som nå har sendt alle britiske redaktører en anmodning om å ikke publisere saker fra Wikileaks som kan skade rikets sikkerhet. Men tror likevel det kan være nyttig å ha flere tanker i hodet samtidig.
Allern påpeker at det er åpenbare utfordringer knyttet til kildekritikk når disse massive dokumentene pumpes ut. Han viser til at en del medier fortolker dokumentene og legger det ut på en måte som blir feil i forhold til konteksten ble skrevet i.
Sånt kan skje når «alle» skal «leke» gravejournalister uten at man selv har en gravemaskin eller kan si hvem som er originalkilden.
For hvem står egentlig bak lekkasjene til Julian Assange og resten av Wikileaks-gjengen? Det kan ingen svare på.
Ifølge The Guardian, som er en av de store avisene som publiserer sakene først etter avtale med Wikileaks, har Wikileaks klart å skaffe opplysningene til veie via et såkalt internett opprettet av det amerikanske forsvarsnettet og brukt av diplomatene for å forenkle kommunikasjonen til Washington. Det såkalte Secret Internet Protocol Router Netwoek (Sipdis).
Dette er ifølge den britiske avisen et verdensbasert amerikansk internett system som først ble tatt i bruk av 125 ambassader i 2002 og i 2008 var 180 ambassader knyttet til dette nettverket. Men ifølge The Guardian hadde også over 3000 amerikanske soldater tilgang til informasjonen.
Passordet på systemet måtte endres hver 150. dag, men i prinsippet kunne folk med tilgang til systemet være pålogget hele tiden. Det var derfor også mulig å laste over innholdet på minnepinne eller CDer.
Men verken The Guardian eller de andre store mediene som hadde nyhetene først røper noen kilder, men refererer til varslernettstedet Wikileaks.
I USA sitter den 23 år gamle soldaten Bradley Manning arrestert og risikerer 52 års fengsel for at han muligens er hovedkilden.
Men det er som Sigurd Allern peker på, lite sannsynlig at en enkelt soldat nederst fra systemet har gravd opp alt som Wikileaks avslører lekker.
Nei, det er tydelig at Julian Assange har mektige venner som både hjelper han og som støtter ham økonomisk.
Det er ingenting som tyder på at det er gale opplysninger i informasjonen som lekker ut, men ikke alt er like interessant for allmennheten. Vi må alltid spørre oss hvem som tjener på at den amerikanske overvåkingen av FN og andre kommer fram og hvem som taper. Svaret er ikke gitt.
Men avsløringene kan kanskje være et tankekors til norske politikere som nå ønsker å innføre et massivt overvåkningssystem gjennom datalagringsdirektivet. Selv om det heter seg at utlevering av data til politiet skal bare kunne skje dersom det foreligger skjellig grunn til mistanke og være underlagt domstolskontroll, kan jo hvem og en av oss tenke selv. Hvem skal stole på at denne informasjonen er trygg nå?
I likhet med de fleste pressefolk synes jeg det er bra med mer åpenhet og informasjon som Wikieleaks skaffer frem. Konkrete avsløringer om overgrep i krigen i Irak og Afghanistan er bra. Men hvilken blond sykepleier som følger Gadaffi hele tiden, trenger jeg ikke vite mer om.
Men det er jo ikke sånn at vi redaktører må glemme redaktøransvaret og presseetiske regelverk. Kanskje må vi i en slik tid være enda mer kildekritisk og presis enn før?
Det gjelder som alltid: Det kan være lurt å ha to tanker i hodet samtidig. Det er plass til det også hos journalister og redaktører.
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin