Men for å få flertall i Stortinget er det nødvendig med støtte fra Høyre.

Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet tok dissens i regjeringen fordi de mener at datalagringsdirektivet (DLD) er et så alvorlig inngrep i personvernet at det ikke kan forsvares med at politiet får bedre arbeidsforhold.

Mange i Høyre er langt på vei enig med Sp og SV, men partiet har ennå ikke tatt standpunkt. Nå skal det inn i forhandlinger med Arbeiderpartiet. Partiet vil kreve endringer i regjeringens forslag dersom det skal bli flertall for det.

Raskt ultimatum

Bare minutter etter at forslaget ble kjent i Stortinget kom Høyres talsmann, Trond Helleland, med et ultimatum. Regjeringen foreslår en lagringstid av data på 12 måneder, men dette avviser Helleland.

– Høyre kan maksimum godta en lagringstid på 6 måneder dersom vi i det hele tatt skal diskutere datalagringsdirektivet, slo han fast overfor NTB.

DLD er en vanskelig sak for Høyre. Partiet er delt og slites mellom best mulig betingelser for politiet til å bekjempe kriminalitet og best mulig personvern. Nå må det finne en løsning som tilfredsstiller begge fløyer.

Saken vil bli diskutert grundig både i partiorganisasjonen og i Stortinget. Sentralstyret har gitt stortingsgruppa fullmakt til å ta den endelige avgjørelsen.

– Jeg forutsetter at regjeringen er villig til å imøtekomme våre krav om utredninger, og de kravene vi kommer til å stille om styrket personvern i en fremtidig stortingsbehandling, sier Høyres leder Erna Solberg.

Lagre i ett år

Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) mener Norge ikke kan være det ene landet i Europa hvor kontrollen med datatrafikk er svakere. Men han er villig til å diskutere Høyres ultimatum.

– Det er ingenting i forslaget vi ikke er villig til å diskutere, sier Støre til NTB.

Justisminister Knut Storberget (Ap) understreker at DLD-forslaget bare betyr en liten endring i hva slags data som skal lagres med unntak for e-post. Den største endringen gjelder lagringstid.

Han legger vekt på at det bare er trafikkdata, og ikke innhold som skal lagres. Domstolene skal avgjøre utlevering av trafikkdata i hvert enkelt tilfelle.

Vil ha tillit

Politidirektør Ingelin Killengreen er opptatt av at datalagring skjer under klare rammer som gjør at befolkningen har tillit til at personvernhensyn ivaretas.

– Domstolskontroll og lagringsfrister er avgjørende for politiets tillit i befolkningen, sier Killengreen.

Hun fastholder at tilgang til datatrafikk er avgjørende for å bekjempe grov kriminalitet. Hun peker på at planlegging av alvorlig kriminalitet i stor grad skjer gjennom bruk av moderne kommunikasjonsmidler.

– Hvis ikke vi kan følge med i tiden, blir mulighetene dårligere for politiets arbeid.

– Omfattende overvåking

Regjeringskollegene i SV og Sp er sterkt uenig i en slik beskrivelse av virkeligheten.

– DLD legger opp til omfattende overvåking og er en betydelig krenkelse av den enkelte borgers personvern. Vi ønsker ikke et samfunn der staten pålegger lagring av detaljert informasjon om folks hverdagslige gjøremål, sier partilederne Liv Signe Navarsete (Sp) og Kristin Halvorsen (SV).

SV og Sp får støtte av Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Venstre, som alle vil stemme nei når DLD kommer til behandling i Stortinget.

KrF mener at Ap provoserer med å presse gjennom et datalagringsdirektiv som det ikke er enighet om i regjeringen. Partiet tror heller ikke det er flertall for det, verken i Stortinget eller i det norske folk. (ANB-NTB) (ANB-NTB)

Vedtatt i EU i 2006 som en reaksjon på terrorangrepene i New York, Madrid og London.