JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Splitter regjeringen

Ap bruker styrken sin og vil gjøre EUs regler om lagring av datatrafikk til norsk lov. Regjeringskollegene i SV og Sp tapte kampen i regjeringen.

– Politiet er avhengig av å hente ut trafikkdata i etterforskningen av grov kriminalitet, sier justisminister Knut Storberget, og mener at datalagringsdirektivet vil sikre at politiet fortsatt har gode verktøy i en tid der den teknologiske utviklingen går raskt.

Fredag la regjeringen fram sin innstilling om å innlemme det omstridte direktivet i norsk lovverk. Men regjeringskollegene i SV og Senterpartiet tok dissens, og mener at den nytten politiet vil få, står ikke i forhold til den belastningen dette vil være for folk flest.

– Datalagringsdirektivet legger opp til omfattende overvåking og er en betydelig krenkelse av den enkelte borgers personvern. Vi ønsker ikke et samfunn der staten pålegger lagring av detaljert informasjon om folks hverdagslige gjøremål, sier Sp-leder og kommunalminister Liv Signe Navarsete og SV-leder og kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Lagre i ett år

Justisministeren understreker at det bare er trafikkdata og ikke innhold som skal lagres og at regjeringen i sitt lovforslag foreslår at domstolene skal avgjøre utlevering av trafikkdata i hvert enkelt tilfelle. Storberget avviser at innsatsen mot alvorlig kriminalitet ikke skal gå på bekostning av personvernet.

– Lagring av data er også en forutsetning for å bekjempe personvernkrenkende kriminalitet som for eksempel misbruk av personopplysninger på internett, sier Storberget.

Samtidig vil regjeringen ha mulighet til å lagre trafikkdata om bruk av mobil, e-post og internett i inntil ett år. Direktivet som EU-kommisjonen presser på at Norge skal innføre har et minimumskrav for lagringstid på seks måneder. EU er i ferd med å evaluere og eventuelt revidere datalagringsdirektivet, men Storberget mener det haster med at Norge får det samme lovverket.

– Det er helt avgjørende for norsk politi å fortsette å bruke disse virkemidlene, og vi ønsker å ha reglene på plass så fort som mulig, sier Storberget.

– Ikke ondt blod

SV-lederen trekker fram WikiLeak-avsløringer og hevder at dette viser at folk ikke kan være trygge for at lagrede data ikke skal komme på avveie. Direktivet er etter Sps og SVs mening en betydelig krenkelse av personvernet.

– Det er urovekkende at data om personlige opplysninger, både over internett og mobiltelefon, skal lagres over tid selv for folk som ikke er mistenkt for å ha gjort noe galt, eller som har tenkt å gjøre noe galt. Det uroer mange, sier Halvorsen.

Navarsete trekker også fram at direktivet som norsk lov vil være en fare for ytringsfriheten til vanlige folk som ikke har gjort noe galt.

Justisministeren tror ikke dissensen får konsekvenser for samarbeidet innad i regjeringen og at det er skapt ondt blod. Han viser til at dissensen ikke kom overraskende fordi den var varslet allerede i regjeringserklæringen.

– Dette er en sak vi har jobbet mye og lenge med. Alle partiene har samarbeidet om å få fram fakta og være med på å drive saken fram. Det er ingen onde følelser. Vi har klart å håndtere saken på en god og folkelig måte, mener han. (ANB-NTB)

Vedtatt i EU i 2006 som en reaksjon på terrorangrepene i New York, Madrid og London.

Har en EU-hjemmel som gjør det EØS-relevant, noe som normalt betyr at det skal innlemmes i norsk lov. Norge har som EØS-land reservasjonsrett, men denne har aldri vært brukt.

Direktivet er omstridt i mange land, og i Norge har regjeringspartiene SV og Sp skrevet inn sin motstand i Soria Moria-II. Ap trenger dermed Høyres støtte i Stortinget.

Motstanderne hevder at en eventuell gevinst for politiet ikke veier opp for svekkelsen av personvernet. Tilhengerne sier direktivet er et viktig redskap for politiet i kampen mot kriminalitet.

Direktivet krever at trafikkdata, altså når kontakt ble gjort og med hvem, skal lagres mellom seks og 24 måneder. Innholdet i mobilsamtaler og e-poster skal ikke lagres.

Annonse
Annonse

Vedtatt i EU i 2006 som en reaksjon på terrorangrepene i New York, Madrid og London.

Har en EU-hjemmel som gjør det EØS-relevant, noe som normalt betyr at det skal innlemmes i norsk lov. Norge har som EØS-land reservasjonsrett, men denne har aldri vært brukt.

Direktivet er omstridt i mange land, og i Norge har regjeringspartiene SV og Sp skrevet inn sin motstand i Soria Moria-II. Ap trenger dermed Høyres støtte i Stortinget.

Motstanderne hevder at en eventuell gevinst for politiet ikke veier opp for svekkelsen av personvernet. Tilhengerne sier direktivet er et viktig redskap for politiet i kampen mot kriminalitet.

Direktivet krever at trafikkdata, altså når kontakt ble gjort og med hvem, skal lagres mellom seks og 24 måneder. Innholdet i mobilsamtaler og e-poster skal ikke lagres.