Svein-Yngve Madssen (LO-Aktuelt)

Pamper er et svært negativt befengt ord. Vi ser for oss maktarrogante menn i kostbare dresser på veg til dyre restauranter i sine elegante svarte biler. Tanums rettskrivningsordbok forklarer ordet ganske jordnært med ”velnært tillitsmann i en organisasjon”. Legg merke til ordet mann. Det betyr at Fremskrittspartiets leder Siv Jensen slipper unna pampebegrepet. Og det til tross for at hun nok lever et liv som er ganske likt med de fleste sentrale tillitsvalgte i fagbevegelsen. Det betyr lange arbeidsdager; stort ansvar kombinert med makt og en tilværelse hvor det er vanskelig å skille fritid fra arbeidstid. Og motivasjonen er ikke pengene, men et ønske om å gjøre hverdagen bedre og tryggere. Dagens ”pamper” jobber for lønna, enten de er tillitsvalgte i fagbevegelsen eller i et politisk parti.

Men pampene slik Fremskrittspartiets leder bruker det i dagens utgave av Klassekampen, eksisterer ikke. Skal du finne ”pamper” i norsk samfunnsliv i dag må det være den kvalmt rike overklassen i næringslivet. Mennesker som i holdninger og livsstil, hever seg over folk flest. Mange av dem mener av en eller annen grunn, at Siv Jensen er deres beste politiske venn. Mindre skatt og økt forskjeller er vakker musikk i ørene til næringslivets pamper.

I likhet med Siv Jensen ønsker også jeg å bekjempe pamper. De har like lite i fagbevegelsen å gjøre som de har i andre deler av samfunnslivet.

Samtidig tror jeg det kan være fornuftig at Fremskrittspartiets leder og hennes mørkeblå venner, får overta ordet. Tidligere har det flittig blitt brukt av det noen karakteriserer som venstresida når de skal angripe tillitsvalgte i fagbevegelsen. Nå får de muligheten til å utvide sitt ordforråd, hvis høyresida får monopol på bruken av et i dag tannløst begrep.