Nina Sandås, LO-Aktuelt

nina.sandaas@lomedia.no

Det er mye akkumulert sinne mot egne regjeringer i Europa i disse tider. Det demonstreres og aksjoneres. Britiske studenter har protestert, til dels voldelig, mot toryregjeringens tredobling av studieavgiften. Millioner av franskmenn har gått gatelangs mot økt pensjonsalder.

Grekerne lammet landet sitt i en generalstreik i går, for syvende gang i år. Hellas statsfinanser ville vært bankerott uten assistanse fra EU og IMF, men må nå gjennom harde kutt og økte skatter.

Onsdag samlet fagbevegelsens organisasjoner seg i en rekke europeiske hovedsteder og byer, og de gjorde det i Brussel utenfor EU-kommisjonens hovedkvarter. Gjennom streiker, demonstrasjoner og møter uttrykkes solidaritet med grasrotas protester mot stadig nye nedskjæringer i budsjettene, mens milliarder pøses ut på å redde bankene.

Initiativet kom fra Den Europeiske Faglige Samorganisasjonen (EFS). Generalsekretær John Monks peker på at bankfolk fortsetter å plukke med seg overskuddene, mens bankenes tap er blitt «demokratisert». Skyhøye bonuspenger strømmer nå mot slutten av året ut til banksjefene, og synliggjør forskjellen mellom privat rikdom og offentlig fattigdom. EFS ber regjeringene om å slutte med å angripe lønninger og velferdsordninger, og å agere samfelt for å redde velferden.

Innstrammingene i statsbudsjettene truer en gryende tilfriskning og ny vekst, mener EFS. De vil rett og slett forlenge perioden med svak vekst og de vil koste minst fire millioner tapte arbeidsplasser i et Europa, der antall arbeidsledige nå er oppe i 23 millioner. Kuttene rammer urettferdig og de virker mot sin hensikt. Det som nå skjer er at statsfinansene er blitt svake etter redningsoperasjonene for bankene og for å forhindre dyp økonomisk depresjon. Takken fra finanssektoren er at man angriper landene med høye underskudd med å kreve skyhøye renter.

Irland er et det grelleste eksemplet på hvor galt det kan bli i løpet av noen få år. Den økonomiske boomen som raskt plasserte landet blant de rikeste i EU fra å ha vært det tredje fattigste, var ikke godt fundert. Det var heller ikke skatteinngangen.

Da finanskrisen slo til høsten 2008, falt byggverket sammen. Redningspakken som regjeringen nå har vedtatt sammen med EU og det internasjonale pengefondet (IMF) innholder 85 milliarder euro. Av disse går 35 milliarder euro til å redde bankene. Fra før av er over 30 milliarder blitt sprøytet inn i bankene. Pakken betyr enda mer av nedskjæringer i statens utgifter, lavere pensjon og fjerning av en rekke offentlig ansatte. Irland har allerede i to år kuttet i budsjettene og likevel er underskuddet i statens regnskap større nå enn for to år siden.

Å spare seg til fant har aldri vært lurt. Det som trengs er investeringer, ikke enda mer av nedskjæringer som gjør vondt verre.