Frostagrønt, Frostaflor og fra nyttår også Caesar Salad, samarbeider nært med utleiebyrået UAB Generalta fra Litauen. Arbeidstilsynet har hatt gartneriene til Terje Viken og Johan Morten Vold under observasjon i lang tid. Men ingen vesentlige lovbrudd er dokumentert når det gjelder lønns- og arbeidsforhold ved disse bedriftene.

Arbeidskontraktene er i samsvar med arbeidsmiljøloven. Alle dokumenter er korrekte og kvalitetssikret av gartnerienes forretningsadvokat Thomas Jamne.

– Fabrikkert

Problemet Fellesforbundet har møtt på Frosta, er at ingen i landbrukssektoren vil snakke åpent. De som har fortalt noe, har forlangt anonymitet. Svært sikre og troverdige kilder har fortalt til Rose Flatmo, forbundets prosjektmedarbeider, at informasjonen som Arbeidstilsynet får, er fabrikkert for å tilfredsstille arbeidsmiljøloven.

Men i de kontraktene som arbeiderne har fått, er lønna doblet, og timetallet halvert, skriver hun i rapporten til forbundet. Arbeiderne får blant annet flat timelønn, enten det er overtid eller helg.

På spørsmål fra Fellesforbundet sa Generalta-arbeidere at de sjelden eller aldri jobbet overtid. Men dette var ikke riktig. De hadde jobbet overtid dagen i forveien, ifølge en norsk ansatt.

– Doble skift

Dersom kvinnen fra Litauen hadde arbeidet 40 timers uke, ville hun jobbet 160 timer pr. måned, ikke 340. Anonyme kilder har forklart til Fellesforbundet at når arbeiderne er ferdige med normal arbeidstid i det ene gartneriet – tall som leveres til Arbeidstilsynet – fortsetter de med nytt skift samme dag, i det andre gartneriet.

Fordi arbeiderne fra Litauen er livredde for å stå fram, har Fellesforbundets medarbeider snakket med mange av dem uavhengig av hverandre. De forteller alle nokså identiske historier om lønns- og arbeidsvilkår godt under norsk nivå. En annen historie enn den offisielle versjonen som kommer når Arbeidstilsynet eller forbundet har vært på besøk i gartneriene til Terje Viken og Johan Morten Vold.

– Utenatlekse

Zhanna Furunes, ombud for litauiske bygningsarbeidere i Oslo Bygningsarbeider¬forening, møtte flere av arbeiderne på Frosta sammen med folk fra Fellesforbundet. Også hun er sikker på at arbeidskontraktene til Generalta er falske og at arbeiderne snakker usant om lønna.

I et intervju med Klassekampen sa hun at arbeiderne fortalte en ferdig pugget lekse om lønns- og arbeidsforhold, men at det de sa, ikke kunne være riktig.

– Det skjønner man fort om man har litt innsikt i litauisk arbeidslov, sa Furunes i intervjuet.

Ifølge henne krever litauisk lov at lønna til arbeidere som leies ut til andre land, alltid skal ha lønna oppgitt i litauisk valuta. Dersom bedriftene fører opp lønn i andre lands valuta, får de store bøter.

Fellesforbundet tror at Generalta oppgir til myndighetene i Litauen at arbeiderne får normallønn i grønnsektor i hjemlandet. Det tilsvarer om lag 13 kroner timen.

409 timer på 7 uker

Ingen timelister eller avtaler, mesteparten av lønna som diett. «Tolv kroner timen», var konklusjonen til Arbeidstilsynet da de dukket opp på uanmeldt inspeksjon i de to Frosta-gartneriene i 2006, ifølge Trønder-avisa. Etter denne runden kom timelister på bordet.

Seniorinspektør Gunnar Løvås, som har jobbet mye med denne saken, forteller at Arbeidstilsynet sitter med flere permer med dokumentasjon fra Generalta.

– Tror du at dokumentasjonen er korrekt?

– Når vi ber om dokumentasjon i form av et pålegg, må vi regne med at vi får dokumentasjon som er reell, svarer han.

Løvås kan bekrefte at en litauer som var formidlet av UAB Generalta, sist høst hadde 409 arbeidstimer på 7 uker på Produsentpakkeriet. En del av arbeiderne fra Generalta blir nemlig formidlet videre til andre arbeidsgivere i distriktet.

Disse opplyser at de betaler 114 kroner timen til Generalta, og da er alle kostnader medregnet. Dette er 40-50 kroner mindre enn til et norsk avløserlag. Mange lokale oppdragsgivere sier til Fellesforbundet at arbeiderne er fornøyd med lønna, men vil ikke stå fram med navn, fordi de «ikke vil bli innblandet i noe».

– Likelydende, som forventet

Da Arbeidstilsynet ba om en egenoppgave fra hver enkelt over arbeidstid og uketimetall fra alle i bedriftene, viste det seg at det jobber 27 ansatte fra Generalta i Frostagrønt, Frostaflor og Caesar Salad.

– Oppgavene var relativt likelydende, som forventet. Det generelle inntrykket er at dokumentasjonen vi har fått, ser tilsynelatende grei ut, sier senioringeniør Anders Gjervan i Arbeidstilsynet Midt-Norge.

Før jul 2008 ba Arbeidstilsynet om timeliste, lønnslipp og arbeidsavtale for tre arbeidstakere i UAB Generalta. Siden opplysningene for alle tre så ut til å være nokså like, ble bare det ene dokumentet oversatt.

På grunnlag av dette har Arbeidstilsynet tatt kontakt med arbeidstilsynet i Litauen for å få verifisert opplysningene fra Generalta. De to etatene har en samarbeidsavtale, men slikt internasjonalt samarbeid tar tid. Hva som står i dokumentene fra Generalta, vil Gjervan ikke svare på.

– Saken er under etterforskning, det er alt jeg kan si nå.

– Ser fortsatt sosial dumping

– Hva kan dere bidra med dersom Fellesforbundet ber om allmenngjøring i landbruket?

– Arbeidstilsynet er ikke part i et krav om allmenngjøring. Men hvis det blir vedtatt å allmenngjøre, vil vi følge opp med tilsyn, slik vi har gjort med byggebransjen. Vår erfaring er at allmenngjøring er et bra redskap for å motvirke sosial dumping, sier Berit Bøe i Arbeidstilsynet i Oslo.

Hun er nasjonal programkoordinator mot sosial dumping, og med på å legge strategien for tilsynsprosjektene som settes i verk.

På regionalt nivå er det mange inspektører som jobber i forhold til landbruket. Indre Øst har rapporteringsansvaret videre oppover til programkoordinator.

Arbeidstilsynet startet sin tilsynsaksjon i landbruket i 2006.

– Generelt er forholdene blitt bedre, men vi ser fortsatt eksempler på sosial dumping i landbruket, konkluderer inspektørene. Så Arbeidstilsynet blir fortsatt i bransjen i 2009. Og det blir jo en særlig utfordring når overgangsreglene utløper i mai, sier Berit Bøe.

– Kommer det vedtak om allmenngjøring, setter vi i gang apparatet. Vi støtter alle tiltak som kan bidra til å redusere sosial dumping, lover hun.