Kraftig konjunkturnedgang
Finanskrise og tilbakeslag i verdensøkonomien bidrar til fall i aktiviteten i norsk økonomi. Verst går det utover eksportindustrien.
Kraftige finans- og pengepolitiske stimuleringstiltak vil trolig ikke kunne hindre at bruttonasjonalproduktet Fastlands-Norge faller gjennom inneværende år. Konjunkturene ventes å svinge oppover først i 2011, mener Statistisk Sentralbyrå (SSB).
Etter klar nedbremsing av veksten gjennom fjorårets tre første kvartaler, falt BNP Fastlands-Norge fra 3. til 4. kvartal. Fall i eksporten av tradisjonelle varer gjennom annet halvår, ble kraftig forsterket i 4. kvartal. Også etterspørselen fra husholdningene og det fastlandsbaserte næringslivet har falt markert. Aktivitetsnedgangen i Norge har imidlertid blitt klart dempet av økt etterspørsel fra offentlig sektor og oljevirksomheten.
Kraftig internasjonal nedgang
Verdensøkonomien er nå inne i en kraftig konjunkturnedgang. Banknæringen i mange land er i krise, og kredittmarkedene fungerer dårlig. Produksjon og etterspørsel begrenses av en restriktiv utlånspraksis. Nedgangen rammer bredt og synkront, og ingen områder eller land virker som motvekt.
Bruttonasjonalproduktet (BNP) i OECD-området falt med nær 2 prosent gjennom andre halvår i fjor. Myndighetene i en rekke land har igangsatt og varsler framtidige tiltak for å stabilisere kredittmarkedet og stimulere realøkonomien gjennom penge- og finanspolitikken.
Ekspansiv finanspolitikk
Stortinget har vedtatt ekstraordinære finanspolitiske tiltak som, sammen med det finanspolitiske opplegget i statsbudsjettet for 2009, tilsvarer 2,3 prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge. Den ekspansive finanspolitikken er forutsatt videreført i 2010. Sammen med tiltakene overfor finanssektoren vil dette bidra til å dempe aktivitetsnedgangen i norsk økonomi.
Lavere renter
Økte renter dempet lenge veksten i etterspørselen gjennom 2008. Etter hvert som styrken i nedgangen ble klarere, ble styringsrentene både ute og hjemme satt kraftig ned. Gjennom de fire siste månedene er den norske styringsrenten blitt satt ned med til sammen 3,25 prosentpoeng, noe som har bidratt til at pengemarkedsrenta har falt fra nær 8 prosent til om lag 3,5 prosent.
Bankenes utlånsrente anslås å ha falt fra 7,8 prosent ved utgangen av september i fjor, og videre til 4,6 prosent som gjennomsnitt i 2. kvartal i år. SSB legger til grunn at styringsrenta fram til sommeren settes ytterligere ned med 0,5 prosentpoeng, og at bunnen i pengemarkedsrenta nås rundt kommende årsskifte på 2,5 prosent, med en anslått styringsrente på 2 prosent.
Gjennomsnittlig banklånsrente kan da komme ned i under 4 prosent i 2010. I takt med bedrede konjunkturforhold antar Statistisk Sentralbyrå at styringsrenta gradvis økes gjennom 2011 og 2012.
Eksportnæringene sliter
Nedgangen i verdensøkonomien bidrar til klar produksjonsnedgang i mange eksportnæringer. Store deler av industrien er rettet mot oljevirksomheten og innenlandsk etterspørsel, og aktiviteten i deler av denne industrien vil trolig holde seg godt oppe. Dette vil begrense produksjonsnedgangen i industrien som helhet, men nedgangen ventes likevel å bli kraftig i år.
Boligmarkedet bedres etter hvert
Prisen på selveierboliger nådde en topp i 2. kvartal i fjor, og har deretter falt. Dette har bidratt til at boligbyggingen har falt kraftig. Trass i lavere renter ventes boligprisene ikke å nå bunnen før mot slutten av inneværende år. Vi anslår at fallet da har vært opp mot 20 prosent. Vi antar at boliginvesteringene vil begynne å ta seg opp litt ut i 2010.
Husholdningenes forbruk noe lavere
Konsumet i husholdningene gikk klart ned gjennom fjorårets tre siste kvartaler. Det var spesielt kjøpene av varige forbruksgoder som ble redusert.
Fallet kan komme til å fortsette inn i inneværende år, men inntektsveksten og rentenedgangen ventes deretter å bidra til å snu denne utviklingen. På årsbasis vil likevel konsumet kunne bli noe lavere i år enn i fjor. Sparingen som andel av disponibel inntekt ventes å gå opp fra 2,1 prosent i fjor til over 7 prosent i år. Fra 2010 ventes konsumveksten å ta seg opp.
Impulser fra petroleumssektoren
Petroleumsinvesteringene har økt kraftig i mange år, og gitt positive vekstimpulser til fastlandsøkonomien. Selv med den betydelig nedgangen i oljeprisen gjennom 2008, ventes petroleumsinvesteringene å holde seg høye. SSB legger til grunn at petroleumsinvesteringene blir omtrent uforandret framover, men utviklingen i petroleumsinvesteringene framover er usikker, og avhenger blant annet av oljeprisen.
Økt ledighet særlig i industri
Sysselsettingsveksten har aldri vært så høy som i 2007. Gjennom 2008 snudde denne utviklingen, og sesongjusterte nasjonalregnskapstall viser en nedgang i sysselsettingen på 0,4 prosent fra 3. til 4. kvartal i fjor - når en justerer for normale sesongvariasjoner.
Ledigheten har økt raskt siden august i fjor. I mange bransjer vil sysselsettingen gå ned i 2009, mener SSB. Fallet i sysselsettingen vil trolig bli særlig markert i industrien. Også bygge- og anleggsnæringen vil måtte nedbemanne.
125.000 uten arbeid?
Økt offentlig sysselsetting demper nedgangen i samlet sysselsetting. I framskrivingene forutsetter statistikerne redusert nettoinnvandring til Norge. Likevel øker ledigheten fra 2,6 prosent i 2008 til 4,7 prosent som årlige gjennomsnitt i 2010 og 2011. Det tilsvarer 125.000 ledige personer.
Redusert lønnsvekst
Lønnsveksten har vært høy i flere år. Store tillegg sent i fjoråret sikrer mange et høyere gjennomsnittlig lønnsnivå i år enn i fjor. Tilleggene i årets lønnsoppgjør blir antakelig lave. Den økte ledigheten og de spesielle problemene for mange eksportorienterte bedrifter tilsier også at lønnsvekst blir moderat i 2010 og 2011. Lønnsveksten anslås da å komme ned på nivåene fra tidlig på 1990-tallet.
Lavere prisvekst
Lavere lønnsvekst og høyere produktivitetsvekst ventes å redusere inflasjonen framover. Langt lavere energipriser i år enn i fjor bidrar til at KPI anslås å vokse med 1,4 prosent på årsbasis i 2009, mot 3,8 prosent i fjor.
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin