Hermann Möhring, Magasinett.org

Kraftige finans- og pengepolitiske stimuleringstiltak vil trolig ikke kunne hindre at bruttonasjonalproduktet Fastlands-Norge faller gjennom inneværende år. Konjunkturene ventes å svinge oppover først i 2011, mener Statistisk Sentralbyrå (SSB).

Etter klar nedbremsing av veksten gjennom fjorårets tre første kvartaler, falt BNP Fastlands-Norge fra 3. til 4. kvartal. Fall i eksporten av tradisjonelle varer gjennom annet halvår, ble kraftig forsterket i 4. kvartal. Også etterspørselen fra husholdningene og det fastlandsbaserte næringslivet har falt markert. Aktivitetsnedgangen i Norge har imidlertid blitt klart dempet av økt etterspørsel fra offentlig sektor og oljevirksomheten.

Kraftig internasjonal nedgang

Verdensøkonomien er nå inne i en kraftig konjunkturnedgang. Banknæringen i mange land er i krise, og kredittmarkedene fungerer dårlig. Produksjon og etterspørsel begrenses av en restriktiv utlånspraksis. Nedgangen rammer bredt og synkront, og ingen områder eller land virker som motvekt.

Bruttonasjonalproduktet (BNP) i OECD-området falt med nær 2 prosent gjennom andre halvår i fjor. Myndighetene i en rekke land har igangsatt og varsler framtidige tiltak for å stabilisere kredittmarkedet og stimulere realøkonomien gjennom penge- og finanspolitikken.

Ekspansiv finanspolitikk

Stortinget har vedtatt ekstraordinære finanspolitiske tiltak som, sammen med det finanspolitiske opplegget i statsbudsjettet for 2009, tilsvarer 2,3 prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge. Den ekspansive finanspolitikken er forutsatt videreført i 2010. Sammen med tiltakene overfor finanssektoren vil dette bidra til å dempe aktivitetsnedgangen i norsk økonomi.

Lavere renter

Økte renter dempet lenge veksten i etterspørselen gjennom 2008. Etter hvert som styrken i nedgangen ble klarere, ble styringsrentene både ute og hjemme satt kraftig ned. Gjennom de fire siste månedene er den norske styringsrenten blitt satt ned med til sammen 3,25 prosentpoeng, noe som har bidratt til at pengemarkedsrenta har falt fra nær 8 prosent til om lag 3,5 prosent.

Bankenes utlånsrente anslås å ha falt fra 7,8 prosent ved utgangen av september i fjor, og videre til 4,6 prosent som gjennomsnitt i 2. kvartal i år. SSB legger til grunn at styringsrenta fram til sommeren settes ytterligere ned med 0,5 prosentpoeng, og at bunnen i pengemarkedsrenta nås rundt kommende årsskifte på 2,5 prosent, med en anslått styringsrente på 2 prosent.

Gjennomsnittlig banklånsrente kan da komme ned i under 4 prosent i 2010. I takt med bedrede konjunkturforhold antar Statistisk Sentralbyrå at styringsrenta gradvis økes gjennom 2011 og 2012.

Eksportnæringene sliter

Nedgangen i verdensøkonomien bidrar til klar produksjonsnedgang i mange eksportnæringer. Store deler av industrien er rettet mot oljevirksomheten og innenlandsk etterspørsel, og aktiviteten i deler av denne industrien vil trolig holde seg godt oppe. Dette vil begrense produksjonsnedgangen i industrien som helhet, men nedgangen ventes likevel å bli kraftig i år.

Boligmarkedet bedres etter hvert

Prisen på selveierboliger nådde en topp i 2. kvartal i fjor, og har deretter falt. Dette har bidratt til at boligbyggingen har falt kraftig. Trass i lavere renter ventes boligprisene ikke å nå bunnen før mot slutten av inneværende år. Vi anslår at fallet da har vært opp mot 20 prosent. Vi antar at boliginvesteringene vil begynne å ta seg opp litt ut i 2010.

Husholdningenes forbruk noe lavere

Konsumet i husholdningene gikk klart ned gjennom fjorårets tre siste kvartaler. Det var spesielt kjøpene av varige forbruksgoder som ble redusert.

Fallet kan komme til å fortsette inn i inneværende år, men inntektsveksten og rentenedgangen ventes deretter å bidra til å snu denne utviklingen. På årsbasis vil likevel konsumet kunne bli noe lavere i år enn i fjor. Sparingen som andel av disponibel inntekt ventes å gå opp fra 2,1 prosent i fjor til over 7 prosent i år. Fra 2010 ventes konsumveksten å ta seg opp.

Impulser fra petroleumssektoren

Petroleumsinvesteringene har økt kraftig i mange år, og gitt positive vekstimpulser til fastlandsøkonomien. Selv med den betydelig nedgangen i oljeprisen gjennom 2008, ventes petroleumsinvesteringene å holde seg høye. SSB legger til grunn at petroleumsinvesteringene blir omtrent uforandret framover, men utviklingen i petroleumsinvesteringene framover er usikker, og avhenger blant annet av oljeprisen.

Økt ledighet særlig i industri

Sysselsettingsveksten har aldri vært så høy som i 2007. Gjennom 2008 snudde denne utviklingen, og sesongjusterte nasjonalregnskapstall viser en nedgang i sysselsettingen på 0,4 prosent fra 3. til 4. kvartal i fjor - når en justerer for normale sesongvariasjoner.

Ledigheten har økt raskt siden august i fjor. I mange bransjer vil sysselsettingen gå ned i 2009, mener SSB. Fallet i sysselsettingen vil trolig bli særlig markert i industrien. Også bygge- og anleggsnæringen vil måtte nedbemanne.

125.000 uten arbeid?

Økt offentlig sysselsetting demper nedgangen i samlet sysselsetting. I framskrivingene forutsetter statistikerne redusert nettoinnvandring til Norge. Likevel øker ledigheten fra 2,6 prosent i 2008 til 4,7 prosent som årlige gjennomsnitt i 2010 og 2011. Det tilsvarer 125.000 ledige personer.

Redusert lønnsvekst

Lønnsveksten har vært høy i flere år. Store tillegg sent i fjoråret sikrer mange et høyere gjennomsnittlig lønnsnivå i år enn i fjor. Tilleggene i årets lønnsoppgjør blir antakelig lave. Den økte ledigheten og de spesielle problemene for mange eksportorienterte bedrifter tilsier også at lønnsvekst blir moderat i 2010 og 2011. Lønnsveksten anslås da å komme ned på nivåene fra tidlig på 1990-tallet.

Lavere prisvekst

Lavere lønnsvekst og høyere produktivitetsvekst ventes å redusere inflasjonen framover. Langt lavere energipriser i år enn i fjor bidrar til at KPI anslås å vokse med 1,4 prosent på årsbasis i 2009, mot 3,8 prosent i fjor.