– En aktiv og synlig egenkontroll i kommunene bør kunne redusere behovet for statlig kontroll og styring, sier Sp-leder og kommunalminister Liv Signe Navarsete.

Mens hun venter på Økokrims konklusjoner i partistøttesaken, snakker hun mer enn gjerne om politikk og spør om ikke alle statlige direktiver, rundskriv, retningslinjer, forskrifter, kartlegginger, prosess- og prosedyrekrav fører til et unødvendig byråkrati for kommunene.

– Kanskje de omfattende byråkratiske kravene tar så mye tid å følge opp at det blir for liten tid til å yte selve tjenesten, sier hun.

Selv mener Navarsete at staten de siste ti årene har strammet grepet, og at kommunene har mistet handlingsrom.

– Skal kommunene fortsatt ha en sentral rolle i utviklingen av gode velferdsløsninger, som de selvsagt bør ha, må vi sikre rom for lokal forvaltning og lokal utvikling, sier hun.

Til våren kommer Navarsete med en stortingsmelding om forholdet mellom stat og kommune.

Direktoratene

Der kommer rollen til de statlige tilsynene og direktoratene til å bli et tema. Dette er statlige fagetater som ikke er underlagt direkte politisk kontroll.

En undersøkelse som Direktoratet for forvaltning og IKT har gjort av utdannings- og helsesektorene i kommunene, viser at den statlige styringen er blitt sterkere og sterkere de siste ti årene. Det blir blant annet satt i sammenheng med at både Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet stiller tunge faglige krav.

– Jeg vil ikke si at direktoratene har fått for mye selvstendig makt, men vi må se på om sentrale strukturer er med på å lage mer byråkrati. Jeg vil heller styre pengebruken over på undervisning og sykehjem, sier Navarsete.

Tungt halvår

Hun snakker seg varm når hun får snakke om Senterpartiets politikk, men det har det ikke blitt så mye av det siste halvåret. Liv Signe Navarsete er i ferd med å legge bak seg sitt tøffeste politiske år. Samtidig er partiet fortsatt under etterforskning av Økokrim etter ulovlige pengegaver på til sammen 700.000 kroner fra to energiselskaper foran valget i 2009. Sp har siden tilbakebetalt pengene.

Men allerede i september ble Navarsete anmeldt for korrupsjon. Hun hadde mottatt et armbånd verdt over 26.000 kroner fra Røkke-eide Aker Yards etter en skipsdåp i 2006. Økokrim vurderte om statsråden hadde brutt straffelovens bestemmelser om korrupsjon, men konkluderte med at hun ikke hadde brutt med de gjeldende reglene.

I tillegg har saken om monstermaster og nedleggingstruede lokalsykehus ridd partiet som en mare. På toppen av det hele måtte partiledelsen trekke forslaget om ny partilogo, fordi planten som var avbildet ikke var en firkløver, men en gauksyre.

Gjenvalg

– Logosaken er en parentes. Smykkesaken var heller ikke av den mest alvorlige, men partistøttesaken er en alvorlig sak som har plaget oss gjennom hele høsten, sier Navarsete.

Hun innrømmer at det til tider har vært tøft å være partileder.

– Det har vært viktig å fokusere på de politiske sakene, samtidig som jeg har reist hjem til familien hver helg. Man må huske på at folk lever sine daglige liv langt unna medievirkeligheten, og det gir meg både motivasjon og energi til å jobbe politisk, sier hun.

Derfor konkluderte hun like før jul, etter at Økokrims etterforskning var kjent, at hun stiller til gjenvalg som partileder på Senterpartiets landsmøte til våren. (ANB-NTB)