Berit Morland, Magasinett.org

Er dette den beste tida vi får? Når verftene ennå strutter av arbeid, folk får betalt det som allmenngjort er og det er vårvær på Halsnøy i januar? Er det slik det er?

– Bergen Group har virkelig endra dette verftet, sier Rolf Kvam.

Vi står på skipsverftet Bergen Group Halsnøy. En drosjetur, en ferge og enda en drosjetur østover fra flyplassen på Stord.

Losjerende fra hele verden

Sola skinner over bakkene i Høylandsbygd, der folk i nesten hvert hus har losjerende denne vinteren: polske, svenske, kanskje noen ukrainske leieboere til 125 kroner døgnet pr. stk.

Hva en enn kan si om innleie, så har saken flere sider: En ukrainer på allmenngjort lønn kan bidra til å holde liv i en stor familie hjemme. Men fire ukrainere i sokkeletasjen kan sannelig spe på lønna til en familie i Høylandsbygd, også.

Og Rolf Kvam, som er klubbleder på BG Halsnøy, kan nå peke rundt seg på verftet: Hele tomta er asfaltert og ryddig, der det før var grus og rot. En svær kran klemter og glir langs sida på et nybygg, et avansert seismikkskip for et hollandsk rederi med et myldrende liv av arbeidsfolk om bord.

– Vi har alt her – fra ukrainere og polakker til svensker, sier Kvam.

Se bildeserie fra verftet her

300 på verftet - 50 faste

Det er 50 fast ansatte på Halsnøy. Men i alt 300 er i arbeid på verftet. De som ikke er ansatt, er enten leid inn av verftet eller i jobb for underentreprenører – som også har mange innleide. I alt er 16 firma inne på verftet denne dagen.

– Og allmenngjøringa, er den i orden?

– Grunnlønna er nå på 126,67 kroner i timen, etter oversikten jeg har fått fra bedriften. I tillegg får utstasjonerte oppgjør for kost, reiser og losji. Losji finner Bergen Group, som ønsker å sikre ordentlige boforhold. Prisen er satt til 125 kroner døgnet pr. mann.

Altså: ordentlige forhold.

Slikt blir det bråk av. Slikt gjør at verftseierne nå varsler rettssak.

Å få jobben unna

Vi setter oss i kantina for en karbis med speilegg etter reisen, sammen med Kvam og Ketil Røen. Han er også tillitsvalgt – pluss bas ute på båten.

– Hva synes dere egentlig om allmenngjøringa?

– Den tar jo av bonusen min, sier Kvam.

– Den gjør jo det.

– Og kanskje av lederlønningene?

– Kanskje.

– Koster penger - men riktig

Det han vil ha fram, er at allmenngjøringa faktisk koster penger for verftet.

– Men menneskelig sett synes jeg allmenngjøring er riktig. Folk skal behandles ordentlig. Blir de det, vil de gjøre en bedre jobb. Og det tjener jo alle her på.

Derfor er Kvam for allmenngjøring. Han skrev ikke under på brevet som tillitsvalgte fikk fra ledelsen i flere verftsgrupper, også i Bergen Group, om å utsette vedtaket.

Ketil Røen har mer å si om hva som lønner seg.

For dette med å gjøre en bedre jobb er et viktig og vanskelig spørsmål på et verft med 50 faste men hele 300 på jobb.

– Vi har jo kulturforskjeller som gjør at østeuropeere ikke bare kan få beskjed om å utføre en oppgave. De må få tydelig beskjed om tidsfristene, og være innstilt på å få jobben unna. Det vil være lettere å få til hvis de er fornøyd, og får skikkelig betalt.

Ikke på reise

Nede i garderoben sitter 15-20 mann, i Bergen Groups orange kjeledresser. De har pause. Alle er fra Polen, ansatt i det polske, norskregistrerte firmaet Amia, som Bergen Group nettopp har opprettet. Alle har 126,67 i grunnlønn. Et par snakker engelsk. De fleste er fra områdene i nord, rundt Gdansk, Gdynia og Sopot. De forteller at det nesten ikke er virksomhet lenger ved det svære Gdyniaverftet og verftet i Szcecin, som hadde flere tusen ansatte.

– Er dere fornøyd med lønna og arbeidsforholdene her?

De vipper med håndflatene. Så som så.

Jaha? Mange her må være vante skipsbyggere. Kanskje kjenner de den vanlige, norske timelønna?

Eller kanskje er det fordi vi seinere får vite at polakkene som er ansatt i Amia regnes som ”inntatt på arbeidsstedet”, som det står i allmenngjøringsvedtaket, siden de selv har søkt jobb i Amia på Halsnøy. De må derfor, ulikt mange andre utlendinger på verftet, selv bekoste mat og bolig.

Så allmenngjøringen har ikke ført til noe stort lønnshopp for gutta i garderoben. Faktisk en liten nedgang, når alt er betalt. Men så hadde de faktisk 132,50 i timen uten trekk før allmenngjøringen kom 1.desember, opplyser Bergen Group. Og de får flere tillegg som gjør at de altså kommer noenlunde likt ut, når skatt og utgifter er betalt.

Fra sju til nitten

På verftet er arbeidstida deres fra sju til nitten. Åtte timer på lørdager. Søndager har de fri. Etter fire ukers arbeid reiser de hjem for to uker. For egen regning – men med det såkalte safety-tillegget som Bergen Group betaler for å hindre at de prøver å spare ved å reise hjem i gamle, dårlige biler.

– Mange utlendinger ønsker seg mer overtid, for å tjene mer, sier Røen.

– Det får de av og til, på kveldstid og lørdager. Og da får de jo overtidstillegg.

Ellers går all avtalt arbeidstid med til å innarbeide friukene.

Å jobbe effektivt – eller ikke

– Dette er flinke folk. Og enkelte snakker engelsk. Jeg synes det går greit her inne, sier en nordmann inne i platehallen, der spesialdeler blir skåret, rør laget til og platearbeidere fortsatt har en jobb å gjøre – selv om skroget er tauet til Halsnøy fra et verft i Gdansk.

Det er romslig og oversiktlig inne i hallen. Men båten er en maurtue, med myldrende jobbing over alt, på brua, i maskinrommet, på dekk, i alle slags sjakter, med sveising, sliping, isolasjon, innredning og elektriske opplegg som skaper kveiler av ledninger i taket.

– Det er meg som har bestemt at de skal henges opp, ellers kommer folk til å snuble rundt i ledninger her, sier Kvam, idet vi passerer et pappskilt med advarsel: spikerpistol i bruk.

Båten skal leveres 30. mai. Skroget kom litt seint fra Polen. Nå er altså utfordringen å få arbeidet til å gli, at folk ikke skal gå i veien for hverandre.

Det har vært signaler om samme utfordring fra flere norske verft som nå er tettpakka av folk.

– Det er for få ledere som kan planlegge og holde i trådene, sier Røen mørkt.

Sannheten

Ute på landgangen passerer ukraineren Oleksander. Han jobber i Varyag, et ukrainsk malerfirma som er inne på entreprise. Ukrainerne gjør det bedre enn polakkene som er innplassert, siden de regnes som utstasjonerte og har fri kost, losji og reise.

Oleksander mener at det går greit med jobben. Men han gir ikke mye for ukrainske myndigheter og eieres grådighet i forhold til skipsbyggernes lønninger ved Svartehavet.

– Det er for store forkjeller. De tar seg godt betalt, mens vi må reise ut for å greie oss.

De tre nordmennene som går forbi ned på kaia, er imidlertid helt uvillige til å snakke.

– Hvorfor det? Hva vil du ikke si?

– Sannheten! Glefser en av dem tilbake og svinger inn mot hallen.

– Hva er sannheten?

– Venting! Vi går her og venter!

Vi pakker sammen for å reise tilbake.

– Hva skjer etter 30. mai, når båten skal være ferdig? Er det nye ordre?

Men Rolf Kvam har ikke noe klart svar på det.

– Vi håper jo det, sier han. Så når vi står på fergekaia igjen, er fortsatt en følelse av vår i lufta. Men det virker litt kjøligere.

Den beste tida

Er dette den beste tida skipsbyggere får? Når det er så mye arbeid at båten er stinn av folk – og allmenngjøringa er gjennomført?

– Vårdager i januar kan være ganske vanlig her, sier drosjesjåføren.

– Men vinteren bruker å komme tilbake. I februar-mars.

Det er som vi allerede kjenner et kuldedrag. Vil allmenngjøringa holde for en rettsak? Blir det ingen nye ordre? Blir det mulig å få lån til nybygg?

Blir det Per, Pawel og Oleksander som får unngjelde?