Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Bjørn Erik Dahl

bjorn.erik.dahl@anb.no

En av etterkrigstidens mektigste nordmenn snakker rett fra levra i et hittil ukjent intervju. Tidligere LO-formann Tor Aspengren ble intervjuet av Kolbjørn Aune i 1996, men intervjuet har vært hemmeligholdt i Arbeiderbevegelsens Arkiv helt fram til nå. Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) har fått tilgang til materialet, og den en gang så mektige LO-giganten snakker her åpent om en rekke viktige saker og epoker i norsk politisk historie.

Spesielt Bratteli-æraen beskrives inngående av en som ikke akkurat var tidligere statsminister Trygve Brattelis største tilhenger.

– Ikke pondus nok

– I 1965 skjedde det et lederskifte i Det norske Arbeiderparti. Trygve Bratteli ble valgt til ny formann etter mange og lange drøftinger. Konrad Nordahl (mangeårig og mektig LO-formann, red. anm.), Einar Gerhardsen og delvis jeg mente Bratteli ikke var egnet til det vervet fordi han manglet nødvendig pondus og ikke var nok utadvendt. Han var en ypperlig journalist og skribent, og vi mente at han burde overta jobben etter svigerfaren sin og bli redaktør i Arbeiderbladet, sier Aspengren i intervjuet.

Mange hadde ifølge Aspengren stor sympati for Trygve Bratteli.

– Etter hvert som vi skjønte hvor landet lå, snakket jeg med Nordahl og sa det ville være klokt å bøye av i denne saken for å unngå vanskeligheter framover. Han godtok det, og så ba han meg snakke med Gerhardsen, og det gjorde jeg. Og Einar bøyde seg også. Men både han og jeg var enige om at Bratteli ikke hadde noen appell utad. Hans dyktighet bestred ingen. Jeg ville hatt Nils Langhelle fra Bergen som partiformann. Han ble i stedet stortingspresident. Når han og Halvard Lange talte, gikk det nesten kaldt nedover ryggen på meg. De var særdeles dyktige politikere og kunstnere på talerstolen, sier Aspengren.

Press mot Bratteli

Seieren for nei-siden under folkeavstemningen i 1972 ble ifølge den tidligere LO-formannen for mye for Trygve Bratteli.

– Han bar preg av dette, sliten og til tider nesten apatisk, og mange snakket om hvordan dette skulle ende. De fleste mente nok at det ville være det beste om han tok en pause, i stedet for å tenke på å gå på som ny statsminister etter valget i 1973. En del kom også sammen på nytt for å drøfte framtiden, og i den forbindelse også statsministersituasjonen. Den beste løsningen ville være om Trygve Bratteli selv forsto hvilken vanskelig situasjon han var i, og at han trakk seg frivillig, slik at yngre og friske krefter kunne slippe til. En slik løsning så ikke ut til å komme, og Rolf Hansen (sentral Ap-politiker, red. anm.) ble derfor bedt om å snakke med Trygve Bratteli om saken, ifølge Aspengren.

Under samtalen med Rolf Hansen skal Trygve Bratteli ha svart kort at han ikke kunne skjønne at det var noen løsning at han skulle trekke seg.

Randis rolle

– Etterpå ble det holdt et engere møte, og etter det kom Rolf Hansen til meg og spurte om jeg ville snakke med Knut Ribu, redaktør i LO og bror av Randi, Trygve Brattelis kone. Begge to var barn etter Olav Larssen, mangeårig redaktør i A-pressen og sist i Arbeiderbladet, som var partiets hovedorgan. Jeg hadde for øvrig på forhånd snakket med Knut Ribu, ikke om utskifting av Bratteli, men om hans posisjon. Og da jeg fikk oppfordringen fra Rolf Hansen, tok jeg en ny samtale med Ribu og spurte om hans mening. Ribu var kjent med den samtalen som Rolf Hansen hadde hatt med Bratteli. Også Knut Ribu syntes det var en tragedie med Trygve. Jeg spurte om han kunne tenke seg å snakke med søsteren Randi for å få henne til å ta opp dette vanskelige temaet med Trygve. Det er den eneste muligheten som nå gjenstår, sa jeg. Men da svarte Knut at det var nytteløst. «Det er hun som klamrer Trygve fast til statsministerjobben», sa Knut Ribu til meg. Han mente det var bare å kaste bort tid å snakke med sin søster om problemet. Imens gikk tiden fram til landsstyremøtet i partiet i 1973, hvor Bratteli ba om en tillitserklæring, og det fikk han. Det var et svært taktisk trekk, ulikt Trygve Bratteli, konstaterer Tor Aspengren.

Ingen diplomat

Historiker og forfatter Hans Olav Lahlum er også innom Randi Brattelis rolle i boka «Noen av oss har snakket sammen».

– Det var en allmenn oppfatning blant tilstedeværende aktører at Brattelis kone Randi sterkt oppmuntret ham til å fortsette, mens formannen selv var taus om sine ambisjoner, skriver Lahlum.

Det var da også stor aldersforskjell mellom Randi og Trygve, noe som nok spilte inn.

– Når det gjelder det Aspengren sier om Bratteli, stemmer det godt overens med blant annet det jeg skriver i denne boka, sier Lahlum til ANB.

Lahlum, som står bak en rekke kritikerroste utgivelser om norsk arbeiderbevegelse, sier at det finnes lite skriftlig materiale etter Aspengren. Intervjuet fra 1996 er sjeldent i så måte.

– Tor Aspengren var en meget sentral mann i arbeiderbevegelsen, og også en av Norges mektigste menn i perioden han satt som LO-leder. Han var også en av de LO-lederne som aktivt søkte en politisk innflytelse, og som på vegne av LO forventet å få det. Aspengren var en meget informert aktør, men han skrev veldig lite selv. Han kunne imidlertid være åpenhjertig, og klar og sterk i språket, og var nok tidvis lite diplomatisk, sier Lahlum, som selv var den siste historikeren som snakket grundig med Aspengren før hans død. (ANB)

Intervjuet med Tor Aspengren ble gjort i 1996 av tidligere redaktør Kolbjørn Aune i Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund, som nå er en del av Fellesforbundet. Materialet ble deponert i Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek, og omfatter både båndopptak og et journalistisk bearbeidet manuskript. Aspengren, Aune, arkivet og LO inngikk en avtale om at innholdet var stengt for innsyn i 15 år.