Den onde hyrde
Boka «Den onde hyrde» av Jens Bjørneboe ble utgitt for 50 år siden og regnes av mange som den optimale fengselsromanen. Har den tålt tidens tann?
jan.erik@lomedia.no
«Den store gårdsplassen var omgitt av høye, grå steinvegger på tre sider, men fjerde side var stengt av en høy mur. I en av husveggene var port og utkjørsel, – en stor åpning med jernport for kjøretøyer, og en liten dør med sluser og luker for fotgjengere, for funksjonærene og betjentene.»
Sånn åpner Jens Bjørneboe, forfatter og fengselskritiker lenge før Thomas Mathisen og Nils Christie, sin bok «Den onde hyrde». Vi er på et sted som ligner mistenkelig Oslo fengsel, men kan for så vidt være i en hvilken som helst annet lukket anstalt i kongeriket.
Her sitter 21 år gamle Tonnie sammen med cellekamerat Alfred. De får bare ett døgn sammen på den cella de deler, det som på fagspråket kalles dublering. Den første morgenen henger sedelighetsforbryteren og sinnsforvirrede Alfred, også kalt soperen av romanens forteller, med et rep rundt halsen og beina dinglende en halv meter over gulvet. Død.
Alfred er ikke bare en paria i samfunnet, han er den skitneste blant de skitne i fengslet også. I fangemiljøet råder et strengt hierarki. Sedelighetsdømte er på bånn.
I neste kapittel slippes Tonnie fri med 15 kroner i lomma. Han er skolehjemsgutt, har tilbrakt en del dager og netter på isolatcella i kjelleren og har ei tapsliste som er flere mil lang. Hvordan skal han klare seg ute?
Tonnie er ikke lenger innsatt – Tonnie er utsatt. Og livredd for friheten.
Først treffer Tonnie en kamerat fra miljøet, kalt Rødtopp. Så søker han opp kjæresten Kari, moren og til slutt en arbeidsgiver han kanskje skal få jobb hos. Ifølge fengslet.
Hvordan dette går? Til helvete, dessverre.
Tonnie er naturlig nok ikke verdens mest lystige, positive, kreative og bærekraftige prosjekt – han er ingen svigermors eller arbeidsgivers drøm. Han er ukonsentrert av all motgangen som har knekket brorparten av den sjøltilliten han aldri har hatt.
Da hans mulige framtidige arbeidsgiver, en fordomsfull og arrogant type, fratar ham den siste rest av sjølrespekt, er løpet kjørt for Tonnie. Det er bare et tidsspørsmål før Rødtopp dukker opp igjen og det første brekket er en realitet.
Bjørneboes ramsalte kritikk av norsk kriminalomsorg fra forrige århundre, da denne etaten het fengselsvesenet, ble ikke så godt likt av den tidas makthavere. Ikke før på 1970-tallet dukket det opp en politiker som i hvert fall skjønte hva Bjørneboe mente.
Og i 1978 sto denne politikeren, hvis navn er Inger Louise Valle og profesjon var justisminister, bak en stortingsmelding som skulle bli banebrytende for norsk kriminalomsorg. Da hadde Bjørneboe vært død i to år. Han gjorde det samme som Alfred.
Knut Storberget, dagens justisminister klarer sjelden å snakke om Valle uten å få tårer i øynene. Om han får tårer i øynene av minnet om Jens Bjørneboe, som på mange måter startet det hele, tviler jeg sterkt på.
Men dessverre tror jeg Bjørneboe ville fått tårer i øynene om han tok seg en tur rundt i dagens norske kriminalomsorg – ja, han ville antagelig fnyst av ordet kriminalomsorg.
For lite har skjedd, og «Den onde hyrde» er minst like aktuell i dag som da den ble skrevet. I rettferdighetens navn har nok etaten blitt mye mer human, men det fins noe som ikke ser ut til å endre seg. Og sjølmordet er fortsatt en realitet i norske fengsler sjøl om det ikke snakkes så veldig høyt om dette.
Og det er fortsatt taperne på livets vei som havner bak murene. De som har opplevd omsorgssvikt og annen elendighet. Og de blir slett ikke bedre etter fengselsoppholdet. De løslates fortsatt med et håp om at «nå skal jeg begynne et nytt og bedre liv, tror jeg».
Men stort mer er det heller ikke, stort mer blir det ikke. De straffedømte er dessverre ikke bare dømte til mange års fengselsstraff, de aller fleste er dømte til nederlag på storsamfunnets premisser når de kommer ut også.
Den mest påfallende forskjellen fra Bjørneboes roman og dagens kriminalomsorg er at ordningen med dublering av celler – at to soner sammen på enkeltcelle – er en saga blott.
Men om dette er nok til at Bjørneboe ville ha friskmeldt fengselsvesenet, tviler jeg sterkt på.
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin