Fellesforbundet Nord-Hålogaland, Fellesforbundet Nordre Nordland og Sør-Troms, Fellesforbundet Salten fagforening og Fellesforbundet Helgeland

Den rød-grønne regjeringa har satt nordområdene på den politiske dagsorden, og bidratt til framtidstro og optimisme i Nord-Norge. Utbygging av Snøhvitfeltet og Melkøya har skapt vekst og en ny giv, først og fremst for Hammerfest, men også deler av næringslivet i de nærliggende kommunene har hatt vekst som følge av denne aktiviteten. Gjenåpningen av gruvedriften i Kirkenes viser at vi har store muligheter ved å videreutvikle mineralforekomstene i regionen. Tildelingen av vedlikeholds- og modifikasjonskontraktene som ble foretatt i sommer viser at verksteds- og leverandør industrien i Nord-Norge nå har kompetanse til å inngå i langsiktige avtaler også for arbeider offshore. Avklaringen med Russland og delelinjen i Barentshavet åpner opp for langsiktige muligheter både for ressursutnyttelse i havområdet og et utvidet samarbeid med Russland.

For Norge ligger også framtidas verdiskapning i at vi evner å nyttiggjøre oss våre ressurser.

Fiskerinæringa er en del av grunnmuren i regionen. I Nord-Norge er det i dag ca. 5000 som har fiske som hovedyrke. Det er viktig for landsdelen at de arbeidsplassene som er igjen i næringa opprettholdes og at nye aktører rekrutteres etter hvert som de eldre går ut av næringa. Et bredt og variert næringsliv, med behov og muligheter for ulik kompetanse og ulike yrker, er en forutsetning for å tiltrekke seg og beholde arbeidskraft.

Reiseliv har et betydelig verdiskapingspotensial, og fremheves ofte som ett av nordområdenes viktige fortrinn i framtidig næringsutvikling. Nordnorsk reiseliv består i hovedsak av mange små virksomheter med liten inntjening. De fleste av disse opererer i en kort sommersesong. Høy aktivitet i andre næringer vil bidra både til en jevnere etterspørsel og en forbedret infrastruktur.

Det er lagt fram flere rapporter som viser at områdene utenfor Lofoten og Vesterålen kan ha store petroleumsreserver. Det er også lagt fram flere studier av mulige sysselsettingseffekter og ringvirkninger som en olje- og gassaktivitet kan ha for regionen. Størrelsen på funnene vil avgjøre hvilke muligheter som faktisk ligger i havområdet, men uansett vil økt olje- og gassaktivitet bidra til å utvide bredden og styrken i regionens næringsliv.

Den rød-grønne regjeringa skal i løpet av kort tid legge fram forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten-Vesterålen. Her vil det bli tatt stilling til om mulighetene som ligger i petroleumsforekomstene utenfor kysten av Nord-Norge skal gjøres tilgjengelig for næringslivet i regionen. Vi forventer at olje- og gasspolitikken bygger på en ambisjon om at petroleumsforekomster også på nordnorsk sokkel skal utnyttes. Leting og utvinning må innebære aktiv bruk av norsk verdensledende teknologi som ivaretar tungtveiende hensyn til miljø, sikkerhet og sameksistens med ?skeri- og reiselivsnæringen.

Det faglige grunnlaget som er lagt fram tilsier at forvaltningsplanen nå må følges opp med en konsekvensutredning av petroleumsvirksomheten i Nordland VI, VII og Troms II. En konsekvensutredning vil gi kunnskap i alle forhold knyttet til en potensiell petroleumsvirksomhet i området. Den vil kunne bestemme hvilke krav som må stilles for drift i området, inkludert forsterkninger av oljevernberedskapen, og synliggjøre de lokale ringvirkningene av en videre utvikling av norsk sokkel. En konsekvensutredning vil gi lovmessig rett til lokal deltakelse og innspill i høringen.

Vi som arbeider i regionen krever derfor at regjeringa igangsetter en konsekvensutredning av olje- og gassvirksomhet i Nordland VI, VII og Troms II. Vi har krav på å se hvilke muligheter våre ressurser kan gi oss.