JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

50 tiltak for bedre psykisk helse

Skoler, barnehager og eldresentre trekkes frem som viktige arenaer når Folkehelseinstituttet nå lanserer 50 anbefalte tiltak for bedre psykisk helse.

christina.halvorsen@anb.no

– Vi har for første gang samlet det vi mener å vite om forebygging på det psykiske helsefeltet. Rapporten viser to ting: Det kan gjøres veldig mye mer enn i dag, og det trengs mange små tiltak på mange områder. Dette er et fint tidspunkt å lansere rapporten, nå som det jobbes med blant annet Samhandlingsreformen, sa Folkehelseinstituttets direktør Geir-Stene Larsen da han denne uken overrakte rapporten til helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap).

– Forebyggende arenaer

Psykiske plager representerer et betydelig folkehelseproblem, og nesten hver tredje person som er uføretrygdet er det på grunn av psykiske lidelser, påpeker instituttet.

Nærmest alle samfunnsarenaer trekkes da også inn i rapporten, med navnet «Bedre føre var... Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger». Samfunnsøkonomi, arbeidsliv, boforhold, skoler, barnehager, eldresentre, familieliv og livsstil er områder der forebyggende psykisk helsearbeid kan være vel så virkningsfullt som tiltak i selve helsevesenet, påpeker instituttet.

Innsats mot mobbing

– Befolkningens helse blir i stor grad påvirket av forhold som ligger utenfor helsetjenestens kontroll, sier Ellinor F. Major, assisterende divisjonsdirektør ved Folkehelseinstituttet.

– Skolen er et eksempel: Den er en viktig forebyggende arena fordi skolen gir utdanning og kompetanse, som igjen gir arbeid og deltakelse i samfunnet, sier Major.

Flere programmer mot mobbing er blant de konkrete tiltakene som nå foreslås.

Eldresentre og barnehager

Major trekker også frem eldresentre som en viktig forebyggingsarena.

– Eldresentrene bør videreutvikles på en slik måte at de fremmer psykisk helse og forebygger ensomhet, fysisk inaktivitet og depresjon. Her trenger vi imidlertid mer kunnskap om hva som fungerer.

Rapporten peker også på barnehagene og understreker at barnehager av høy kvalitet har en rekke psykisk helsefremmende effekter for de fleste barn.

Hjemmebesøk

Et helt konkret tiltak som nå foreslås for å forebygge psykiske helseplager hos barn, er hjemmebesøk hos familier med førskolebarn – primært for å forebygge og avdekke fysisk og seksuelt misbruk.

«Mishandling av barn er en sterk risikofaktor for senere psykiske problemer. Hjemmebesøksprogrammer for å identifisere barn som blir mishandlet og redusering av dette problemet bør iverksettes i kommunene», heter det i rapporten.

Angst og depresjon

Angst og depresjon er de mest utbredte psykiske lidelsene, og også mest kostnadskrevende for samfunnet. Et annet konkret tiltak Folkehelseinstituttet derfor anbefaler er at alle kommuner innfører programmer som forebygger disse plagene.

Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen sier til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) at det gledelige med rapporten er at den viser svært praktiske og konkrete tiltak og at det første hun nå vil gjøre er å sørge for at også andre får rapporten på sitt bord.

– Det er viktig at vi tenker helse i alt vi gjør, og jeg vil starte med å gi rapporten til kunnskapsminister Kristin Halvorsen og barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken. Så skal vi samarbeide godt og systematisk videre med dette, lover Strøm-Erichsen.

Rapporten lanseres på en konferanse om psykisk helse i Trondheim onsdag. (ANB)

Rapporten «Bedre føre var... Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger» inneholder 50 anbefalinger fra Folkehelseinstituttet om tiltak for forebygging av psykiske plager og lidelser i Norge.

Bestilt på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Flere titall fagfolk og forskere har bidratt til rapporten, som er den første oppsummeringen av kunnskap om forebygging i Norge.

Rapporten henvender seg først og fremst til statlige myndigheter, fylkeskommuner, fylkesmann og kommune.

Anbefalingene i rapporten bygger på forskningsbasert kunnskap, og det er lagt vekt på både enkeltundersøkelser fra Norge og de andre nordiske landene, og på litteraturoppsummeringer internasjonalt. (ANB)

Annonse
Annonse

Bestilt på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Flere titall fagfolk og forskere har bidratt til rapporten, som er den første oppsummeringen av kunnskap om forebygging i Norge.

Rapporten henvender seg først og fremst til statlige myndigheter, fylkeskommuner, fylkesmann og kommune.

Anbefalingene i rapporten bygger på forskningsbasert kunnskap, og det er lagt vekt på både enkeltundersøkelser fra Norge og de andre nordiske landene, og på litteraturoppsummeringer internasjonalt. (ANB)