Onsdag var representanter fra de tre organisasjonene samlet i lokalene til Røde Kors for å oppsummere første års drift av Helsesenteret for papirløse immigranter, som Kirkens Nødhjelp og Røde Kors opprettet i oktober 2009.

I løpet av det første året har senteret hatt over 1.200 konsultasjoner fordelt på 450 pasienter.

– Dette året har vist oss at det er et enormt behov for hjelp til denne gruppen, men det er en hjelp norske myndigheter selv skulle ha ytt, sier Sven Mollekleiv, president i Norges Røde Kors, til NTB.

Sammen med Kirkens Bymisjon og Legeforeningen har Røde Kors skrevet et brev til Helsedepartementet hvor de hevder at dagens praktisering av helserettighetene for papirløse er i strid med norsk helselovgivning og menneskerettighetene.

– I dag finnes det ingen offentlig finansieringsordning av helsehjelp til denne gruppen. Vi kan ikke se at norske myndigheter, ut fra dagens lovgiving, kan nekte slik hjelp, sier Sven Mollekleiv.

Tomme løfter

Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) varslet i mars i fjor at helsetilbudet til papirløse ville bli utvidet. Regjeringen har i disse dager et forslag ute til høring om endring av forskriften for helsetjenester til denne gruppen. Forslaget skuffer imidlertid de tre organisasjonene.

– De lover utvidede rettigheter, men dette følges ikke opp av finansiering, dermed blir ikke disse rettighetene verdt noe, sier Sven Mollekleiv.

– Regningen sendes ut i luften og havner i realiteten hos dem som skal gi behandling, legene og helseforetakene, påpeker Sturla Stålsett, generalsekretær i Kirkens Bymisjon.

Leder i Oslo Legeforening, Svein Aarseth, sier den manglende finansieringen har skapt betydelig uro i Legeforeningen.

Et fond for utgifter

Røde Kors ønsker at man bør få en løsning som de har i Nederland, hvor man har opprettet et fond for utgifter knyttet til papirløse.

Organisasjonen reagerer også på det de kaller «ulne» og «uklare» formuleringer til hvem som skal ha rett til utvidede helsetjenester. I dag har personer uten lovlig opphold kun krav på akutt helsehjelp. I det nye forslaget står det at helsehjelpen skal gis dersom den er «helt nødvendig og ikke kan vente uten nær forestående død, varig sterkt nedsatt funksjonstilstand, alvorlig skade eller svært sterke smerter».

– Stakkars de legene som skal sitte og vurdere pasienter opp mot dette regelverket. Det blir en helt forferdelig jobb, og kan i verste fall føre til at papirløse får et dårligere tilbud enn i dag, mener Svein Aarseth.

I forslaget legger regjeringen også opp til å gi papirløse barn, gravide og psykisk ustabile tilnærmet full tilgang til helsevesenet. Høringsfristen går ut 26. februar.

Klar nok

Statssekretær Ragnhild Mathisen i HOD sier i en kommentar at finansieringsspørsmålet ikke er tatt med i denne runden fordi forslaget først og fremst er ment som en klargjøring av et regelverk som mange opplever som uklart.

– Hovedregelen er at personen skal betale utgiftene selv, men man vil få hjelp uavhengig av om man kan betale eller ikke. I slike tilfeller vil utgiftene eller tapet tilfalle tjenesteyteren, fastslår hun.

Mathisen er ikke enig i at formuleringene i forslaget er uklar.

– Vi mener den er klar, og det står at den åpner for individuelle vurderinger. Samtidig har vi en høring for å få innspill på nettopp disse tingene, sier hun. (ANB-NTB)

* Papirløse immigranter får i dag bare akutt helsehjelp.