Torgny Hasås, LO-Aktuelt

torgny.hasaas@lomedia.no

En rapport avgitt til Nasjonalt råd for fysisk aktivitet konkluderer med at spillemidler og andre statlige virkemidler for å fremme fysisk aktivitet, ikke er effektive nok og i liten grad bidrar til å redusere sosiale helseforskjeller.

De mener at spillemidlene i større grad bør brukes til friluftstiltak. Friluftstiltak er de tiltakene den voksne befolkning bruker mest.

– I lys av det vi vet om befolkningens aktivitetsprofil må vi spørre oss om vi ikke burde tenke nytt om bruken av spillemidler; slik at vi i større grad kan skape aktivitet og legge til rette for at befolkningen kan bli mer aktiv, sier helsedirektør Bjørn-Inge Larsen.

Rapporten viser at de mest populære aktivitetene i dag er egenorganisert utholdenhets- og styrketrening samt friluftslivsaktiviteter. En tredjedel av den voksne befolkningen trener ved treningssentre, mens trening i idrettslag har stagnert. I idrettslagene dominerer menn og folk med høy utdannelse og inntekt, mens kvinner og folk med lav utdannelse og inntekt er bedre representert i aktiviteter som friluftsliv, svømming og dans.

Larsen sier videre at en i dette arbeidet må vi involvere kommunene og den organiserte idretten.

– Kommunene må tenke på hvordan de kan bidra til at hele befolkningen kommer i aktivitet, også dem som ikke trener på tradisjonelle idrettsanlegg. En egen tverrsektoriell kommunal aktivitetsplan kan bidra til dette. Fra sin side må idretten i større grad mobilisere bredt og på tvers av flere sosiale grupper. Alle vil være tjent med et større mangfold i tilbudet og flere lavterskelsaktiviteter, sier Bjørn-Inge Larsen.

I beste fall er konklusjonene utslag av uvitenhet.

Det er aktverdig å prøve å gjøre noe med de sosiale forskjellene innen fysisk aktivitet og idretten. Spesielt i Oslo er det ekstreme levealdersforskjeller. Mye av forskjellene kommer av ulikheter i livsstil. Å erstatte passivitet med idrettslig aktivitet er helsebringende.

Spillemidlene er allerede under press spesielt fra utenlandske spillselskaper. De ønsker å spise seg inn på det norske spillemarkedet og har til dels klart det. Spillemidlene, overskuddet fra Norsk tipping, er derfor en pott som etter all sannsynlighet kommer til å bli mindre, ikke større.

Hvis en drar rundt i norske idrettshaller og på fotballbaner kan en se at barn og ungdom står for den største aktiviteten. Komiteen overser det faktum at treningsvaner tilegnes i ung alder. Passive barn blir passive voksne. Aktive barn har mye lettere for å ta opp treningsaktivitet i voksen alder.

Det virker heller ikke som om komiteen har reflektert over hvorfor den voksne oppslutningen om idrettslagene har stagnert.

En viktig årsak er mangel på idrettsanlegg. I hvert fall i mitt nærmiljø er kapasiteten på idrettsanleggene sprengt og de som blir skjøvet ut er voksne mennesker uten idrettslige ambisjoner

Den største økningen i utbyggingen av idrettsanlegg er det de kommersielle treningssentrene som står for. De har ofte moderne utstyr og moderne lokaler. Det er en uforpliktende «drive-in» mulighet.

For å få den voksne delen av befolkningen tilbake til idrettslagene må det bygges ut flere idrettsanlegg ikke mindre. Det ville vært ønskelig med treningssentre drevet av idrettslagene. Da vil det være mulig å bygge bro over fra de som ønsker treningssentrenes fleksibilitet over til den frivillige idrettsbevegelsen.

Torgny Hasås er leder for Idrettens samarbeidsutvalg i bydel Grünerløkka